RIO +20 – blir verden bedre?

FNs Klimakonferanse Rio +20 ble avsluttet fredag 22. juni. En kjempekonferanse over 10 dager med 45 000 deltagere som resulterte i dokumentet “The Future We Want”.

Rio +20 skulle plukke opp ballen fra den opprinnelige Earth Summit i 1992 som ga oss konvensjoner om klimaendringer og biologisk mangfold, og lovnader om fattigdomsbekjempelse og rettferdighet. Siden den gang er fakta at globale klimautslipp Les videre

Reklamer

Walmart: tre interessante lærdommer om samfunnsansvar

Walmart har i mange år vært sterkt omstridt. I 2006 anbefalte Etikkrådet at Statens Pensjonsfond Utland trakk seg ut av Walmart. Begrunnelsen den gangen var en rekke brudd på menneskerettighetene. Annen kritikk har gått på at deres enorme varehus i tillegg til å generere mye trafikk, også utkonkurrerer alle lokale butikker i de områdene de etablerer seg, at de ansatte er seriøst underbetalt, at de gjennom sin lavprispolitikk bidrar til et ikke-bærekraftig forbruk osv… Walmart har med andre ord ikke stått på listen over bedrifter jeg har sett opp til.

Foto: Emile Wamsteker for New York Times

I sommer leste jeg en bok om samfunnsansvar av Werther og Chandler kalt «Strategic Corporate Social Responsibility». Boka, som er skrevet av amerikanske forfattere, inneholdt et case om hva Walmart gjør innenfor CSR. Jeg leste med stor skepsis, for til tross for at den også debatterte noen dilemmaer og negative spørsmål, var det en overveiende ganske så positiv historie, og det passet dårlig med det jeg hadde hørt tidligere og det inntrykket jeg hadde.

Jeg ble imidlertid overrasket over å lese at Walmart har satt seg høye ambisjoner i forhold til miljø, presentert av daværende toppsjef, Lee Scott i 2005:

  1. Å bli forsynt ved 100% fornybar energi.
  2. Å produsere null avfall
  3. Å selge produkter som er bærekraftige i forhold til våre ressurser og miljøet.

Dette kan ikke være mulig, tenkte jeg. Dette må være en festtale. Boken fortalte at disse overordnede, hårete ambisjonene er fulgt opp av helt konkrete, kvanifiserte mål som å redusere CO2 utslipp med 20% over de neste syv årene, effektivisere transport med 25% neste tre år og redusere avfall fra butikkene med 25% de neste tre år, og samarbeide med leverandører for å redusere emballasje, øke resirkulering av emballasje osv…».

Dette minnet meg på en historie jeg hadde hørt tidligere i våres om at Walmart som et ledd i sin strategi for bærekraft hadde gått i dialog med sine leverandører om det var mulig å gjøre produktene mer miljøvennlige. Dette hadde medført bl a at tøymyknere og flytende vaskemidler nå ble solgt i konsentrert form. Konsekvenser? Mindre bruk av plast og mindre vannforbruk i produksjonen, mindre produktstørrelser som reduserte drivstoff i transport, mindre  hylleplass i butikk, mindre plass i transport hjem til forbruker og mindre avfall. Dette er jo åpenbart lønnsomt – for alle parter. Og sikkert ikke minst for Walmart – som både sparer kostnader og får bedret omdømme. Og kanskje var det hele utgangspunktet for tiltaket?

Forleden dumpet jeg tilfeldigvis over nok en historie om Walmart i en interessant blogg kalt «What Walmart teaches us about CSR», skrevet av John Izzo, forfatter og foredragsholder. Han forteller om et møte han hadde hatt med ledere fra Walmart om bærekraftig utvikling. Han var tydeligvis i etterkant av møtet helfrelst på selskapet og skriver: «What Walmart teaches us about CSR is this: Real change is possible, it is always imperfect and inconsistent; and if we want to change the world, we are going to have to talk to each other.»

Walmarts tiltak på miljøsiden er imponerende og bidrar reelt til reduserte utslipp og mindre miljøbelasning. Det er helt sikkert også lønnsomme for Walmart. Men betyr det noe hva som var utgangspunktet, hvis resultatet blir positivt for miljøet, mennesker og samfunnet??

Næringslivets oppgave er å tjene penger og gi overskudd til sine aksjonærer. Når de klarer å gjøre det på en slik måte at de også sparer miljøet, er vi alle vinnere. Det er slike strategier som gjør CSR levedyktig i bedriftene.

Walmart er USAs største selskap. De har som sagt overhode ikke vært på min private liste over selskaper jeg har beundret, jeg er fremdeles ingen ekspert på Walmart, men er det kanskje på tide å vurdere og endre oppfatning? Fremdeles er det lite å lese og høre om hva de gjør i forhold til menneskerettigheter, og det er ikke bra. Men det synes opplagt at de er seriøse i forhold til blant annet miljøspørsmål og de har også startet et omfattende arbeid for å bidra i kampen mot fedme.

Det interessante her er tre lærdommer:

  1. Et dårlig rykte «sticks». Det skal mye til for at vi endrer oppfatning. Derfor kan er det lurt å være på offensiven og ta samfunnsansvar på alvor. Det er åpenbart lønnsomt for å forebygge dårlig rennomé.
  2. Bedriften må ha en egeninteresse i å endre praksis. De må oppleve at samfunnsansvar lønner seg også for dem. Først da blir det alvor og noe de vil holde med på over tid.
  3. Hvis store selskaper som Walmart rører på seg og bidrar til en bedre utvikling i verden, er det håp. De er så store at det i seg selv gjør en forskjell. I tillegg kan de gå foran og inspirere andre bedrifter;  det nytter og at det lønner seg!

10 grunner til å ta samfunnsansvar på alvor

Et spørsmål jeg ofte hører, er hvorfor bedrifter skal ta samfunnsansvar. Deres oppgave er jo å tjene penger. Vil ikke fokus på samfunnsansvar bare distrahere, og er det ikke nok å følge myndighetenes regler og forskrifter? Enig, bedrifter skal først og fremst tjene penger. Det er blant annet derfor de skal ta samfunnsansvar.

Her er 10 grunner til at samfunnsansvar eller CSR lønner seg:

  1. Bedre profil/omdømme
  2. Nye forretningsmuligheter og nye produkter.
  3. Høyere kundelojalitet og økt salg
  4. Attraktiv arbeidsplass
  5. Motiverte medarbeidere
  6. Økt interesse fra investorer og finansanalytikere
  7. Være i forkant av fremtidige reguleringer
  8. Kostnadsbesparelser
  9. Styrket forhold til samarbeidspartnere og samfunnet forøvrig
  10. Redusert risiko

Mer utførlig argumentert:

  1. Bedre profil/omdømme: Ettersom vi forbrukere beveger oss oppover i Maslows behovshierarki, stiller vi stadig større krav og ønsker å få dekket behov for «selvrealisering». Vi ønsker å kjøpe produkter fra bedrifter vi stoler på, som vi kan assosiere oss med. Det handler ikke bare om å forebygge, unngå å bli avslørt med dårlig forretningspraksis og miljøødeleggende produkter eller produksjon. Det handler om å bygge en positiv og differensierende profil. Det å vise at man gjennom sin virksomhet er opptatt av å oppføre seg slik at man tar vare på miljø, mennesker og samfunn, ikke bare egen profitt, bidrar til styrket omdømme. Det finnes mange eksempler på dette, Bodyshop har tuftet hele sin vekst og suksess på dette, men også her hjemme finnes gode eksempler som Stormberg, Choice og Storebrand
  2. Nye forretningsmuligheter og nye produkter. Mange tror at samfunnsansvar bare er en kostnad, men det er slett ikke alltid tilfellet. Det finnes mange ekempler på at bedrifter ved å stille seg spørsmålet hvordan de ka bidra til en bedre verden, faktisk har utviklet nye produkter og endret produktenes innpakning og form. Miljøvennlig emballasje fra Puma som er oppleves som attraktiv for kundene. Telenors satsning på mobiltelefoni og relaterte produkter som bank, helse etc bl a i Bangladesh, India og Pakistan, Wal-Marts satsning på konsentrerte produkter som bruker mindre vann i produksjonen, mindre emballasje, mindre drivstoff i transport og tar mindre plass i butikken etc.
  3. Høyere kundelojalitet og økt salg. Det foreligger lite dokumentasjon på slike effekter, men en mengde enkelt-eksempler og indikasjoner. Mange forbrukere liker imidlertid produkter som er ansvarlige. Helt fersk undersøkelse fra England viser at 69% av den voksne befolkningen i UK ville kjøpe mer etiske produkter om de var tilgjengelige og kvalitet og pris ellers lik. Man kan med andre ord få betydelig økt preferanse for sitt produkt om man sørger for å ta tilstrekkelig samfunnsansvar – og fortelle om det. Colgate økte sitt salg med 40% pr kvartal på grunn av sin måte å tenke bidrag til samfunnet på.
  4. Attraktiv arbeidsplass. Undersøkelser dokumenterer at bedrifter som tar samfunnsansvar er betydelig mer populære blant nyutdannede siviløkonomer for eksempel. I kampen om de beste hodene bør denne faktoren ikke undervurderes.
  5. Motiverte medarbeidere. De fleste av oss foretrekker å jobbe i bedrifter som har et godt omdømme og tar etikk og samfunnsansvar på alvor. For mange ercy at de ønsker å bidra til noe mer enn bare aksjonærenes utbytte. 91% av Storebrands ansatte sa i 2007 at det var positivt at Storebrand ønsket å være ledende på samfunnsansvar.
  6. Økt interesse fra investorer og finansanalytikere. Det er mye dokumentasjon som tyder på at bedrifter som tar samfunnsansvar innebærer mindre risiko for investorer på sikt. SAM, en i sveitsisk fondsforvaltningsselskap som forvalter 11,3 mrd Euro har som forretningsfilosofi å investere bærekraftig og understreker dette poenget.
  7. Være i forkant av fremtidige reguleringer. Myndigheter forsøker å regulere næringslivets uheldige praksis gjennom lover og regler som mer eller mindre effektivt omhandler de områdene vi snakker om innenfor samfunnsansvar, det være seg arbeidsforhold, forbrukerspørsmål, hederlig virksomhet, miljøsprøsmål etc. Men myndighetene ligger sjelden i forkant. De fleste lover og regler blir til som resultat av ulike pressgruppers påvirkning og det kreves oftest generell konsensus i samfunnet for å innføre nye reguleringer. Politisk vilje til reguleringer kommer også som regel etter at det er opparbeidet en generell konsensus i samfunnet. Næringslivet kan, ved å opptre ansvarlig, både hindre uønsket regulering, men også tilpasse seg i eget tempo før det blir et pålegg (og kanskje gjennom det bli et mønstereksempel som får bedret omdømme som foregangsbedrift).
  8. Kostnadsbesparelser. Samfunnsansvar er ikke uteluykkende en kostnad. Mange ekempler viser at det kan spare kostander. Choice hotel innførte som første hotellkjede røykeforbud på sine hoteller fra 2007 som ledd i sin samfunnsansvarsstrategi. Noen kunder ergret seg, de fleste jublet. Det gjorde også de ansatte. Renholdet ble enklere, belastning på de ansatte gikk ned, det samme gjorde sykefraværet. Den britiske kjeden Marks & Spencers ambisiøse gjennomgang av sin logistikk, for eksempel, innebærer så enkele skritt som å stoppe kjøpe av varer på den ene siden av verden for å sende dem til den andre. Transport er stadig dyrere og kjeden forventer å spare  175 millioner pund årlig innen regnskapsåret 2016. I tillegg kommer enormt reduserte karbonutslipp – som sparer miljøet.
  9. Styrket forhold til samarbeidspartnere og samfunnet forøvrig. Å ta samfunnsansvar på alvor, innebærer en tett og god dialog med samtlige interessentgrupper. Ikke minst er det avgjørende å ha gode, strategiske diskusjoner med leverandører slik at de lever opp til de standardene man setter for sine produkter. Dette har i mange tilfeller vist seg å bli lykkelige diskusjoner, man kommer nærmere hverandre, bidratt til gjensidig kompetanseutvekling og økt forståelse for utfordringer og ikke minst et mer strategisk samarbeid har vært nevnt av mange som nyttige effekter ved slike dialoger. Stormberg var første norske sport- og tekstilmerkevare som oppga navnet på sine leverandører. Deres tette dialog og samarbeid med fabrikkene om standarder og arbeidsvilkår har medført tettere bånd. De mener derfor det er liten fare for at andre skal snappe deres leverandører.
  10. Redusert risiko. Ved å ta samfunnsansvar på alvor, det vil si å vurdere bedriftens innvirkning på samfunn, miljø og mennesker i alle ledd av produksjonen, vil man forebygge risiko. Man reduserer risiko for miljøødeleggelser, brudd på arbeidstakerrettigheter, skandaler knyttet til produktene. Tradisjonelt ble forebygging av omdømme og risiko sett påsom den største argumentet for samfunnsansvar. Dersom man ikke tror på alle de andre effektene jeg har nevnt, er dette fremdeles gyldig, og solid CSR-arbeid kan definitivt lønne seg. Warren Buffet, den kjente investoren og milliardæren har en gang uttalt «It takes twenty years to build a reputation and five minutes to lose it. If you think about that, you will do things differently”.
    Historien er full av slike eksempler, så unødvendig her å nevne kanskje, men vi husker alle de store skandalene som Enron, Arthur Anderson, Bear Stearns, Lehman Brothers osv som gikk under på grunn av finansakrobatikk osv, osv…. Historien har også mange mindre spektakulære fall og omdømmetap. Lyst til å dele til skrekk og advarsel?
Til slutt siterer jeg John F. Kennedy som i forbindelse med innføring av borgerrettighetene i USA sa til næringslivet: «Hvis dere ikke liker dette fordi det er det rette å gjøre, gjør det fordi det lønner seg!»