Blir jordbrukbruksprodukter det nye «tekstilcaset»?

Notis

Aftenposten har ved gjentatte anledninger i det siste kastet lys på slaveliknende tilstander i tomatindustrien i Italia. Det dreier seg om  grov utnyttelsen av tomatplukkerne Sør i Italia og de uverdige bo- og arbeidsforholdene de har.

Tomatsaken er toppen av et stort fjell av lignende produkter og råvarer. I går sto det om appelsinslaver. Det kommer nok til å dukke opp flere avsløringer av denne typen fremover tror vi. Hvis man som leder av en bedrift kun har fokus på pris, og ikke rundt hvordan produktet er produsert, er man både uansvarlig i forhold til arbeiderne det gjelder og fremtiden til egen bedrift.

Forbrukerne er i økende grad opptatt av hvordan selskaper opptrer. Det viser ikke minst en rekke aksjoner på sosiale medier det siste året. I fjor var fokus i stor grad på tekstil. Denne saken handler om tomater, men jordbruksprodukter under ett er blant de sektorer hvor det er størst risiko for alvorlige brudd på menneskerettigheter, dårlige arbeidsforhold, barnearbeid og miljøødeleggelser.

Uholdbare og sjokkerende arbeidsforhold og miljøovertramp i jordbrukssektoren, gir maten vi spiser en ekkel bismak når «forhenget dras til side». Ubehagelige avsløringer rundt egne produkter kan derfor fort bli en kostbar fallbrube i form av tapt omdømme og mindre lojale kunder. Det er ledelsens ansvar å forebygge dette.

Det er ikke et enkelt område å følge opp. Det krever, tid, ressurser, komptanse og ikke minst dedikasjon.

Gjør man et godt et arbeid på dette område og kommuniserer tydelig og riktig mot kunder og forbrukere, unngår man ikke bare kostbare avsporinger, man rigger bedriften for fremtiden ved å bygge et strategisk konkurransefortrinn.

 

 

Reklamer