Business i Myanmar – er det umulige mulig?

Marked i Yangon, Myanmar. Bilde: Wikipedia

Marked i Yangon, Myanmar. Bilde: Wikipedia

Mer enn 40 norske bedrifter var med i den offisielle norske delegasjonen som i forrige uke besøkte Myanmar. Potensialet for business er stort, det samme er risikoen for ubehagelige og ikke minst kostbare feiltrinn. Risikoområdene er mange: et samfunn gjennomsyret av korrupsjon, omfattende menneskerettighetsbrudd mot etniske minoriteter, utbredt bruk av barnearbeid og lav bevissthet rundt HMS. Er det mulig å opptre ansvarlig i et slikt land?

Tre mulige fallgruver
• Korrupsjon er en inngrodd del av samfunnslivet og kontakten med offentlige tjenestemenn er spesielt utsatt. Dette kan omfatte alt fra å sikre virksomheten tilgang på strøm, og til å skaffe nødvendige dokumenter for eksport og import.

Les videre

Reklamer

Produsert av flittige barnehender?

Fra tid til annen avsløres det at barn har vært involvert i produksjonen av et produkt. Det er mange næringsdrivendes store mareritt og noe alle ønsker å unngå. Ikke bare fordi det skaper mye negativ oppmerksomhet i media, og forbrukerne synes å like det dårlig, men også fordi de fleste oppfatter det som høyst uetisk. Barnearbeid som frarøver barna utdannelse og lek frarøver dem ikke bare barndommen, men muligheter for et fullverdig og godt liv.

Det er antatt av FN at 215 millioner barn i alderen 5-17 år arbeider, 115 millioner av dem under farlige forhold. De kan jobbe med alt fra å plukke søppel, pusse sko, være hushjelper, jobbe i fabrikker, i gruver, på jordene osv. Relevante bransjer for oss hvor det er høy risiko for at barn er involvert er jordbruk, gruvedrift, byggematerialer og tekstilindustrien. Land med stor fattigdom og dårlig beskyttelse likeså. Les videre

Barn og næringslivets samfunnsansvar

Strekker næringslivets ansvar for barn seg lenger og på andre områder enn å forhindre at barn er involvert i produksjon av produkter og tjenester?

UNICEF, Save the Children og UN Global Compact har denne uken lansert 10 prinsipper som gir et rammeverk for næringslivets ansvar for barn i relasjon til arbeidsforhold, markedstilnærming og i forhold til samfunn og miljø. Prinsippene gir uttrykk for hva Les videre

Mote er ikke bare vakkert

Det er vanskelig å være forbruker når man ønsker å opptre etisk. Er skoene jeg bruker laget under trygge forhold? Er den billige kjolen sydd av barn? Er bomullen dyrket forsvarlig, eller er frøene genmodifisert eller befruktet manuelt av små barnehender?

Moteindustrien er utrolig kompleks.  Omtrent alle mennesker på hele kloden har et forhold til den. Dette er en kjempeindustri. 80% av alle klær eksporteres til i-land i følge WTO.

Tekstilindustrien har i årevis vokst seg stor og rik på produksjon i lavkostland hvor arbeiderne knapt har fått lønn for strevet, barn har vært sysselsatt og hvor arbeidsforholdene ellers har vært svært dårlige. Mye er rettet opp, og barnearbeid forekommer nok i mindre grad i produksjonen av kjente merker som selges her hjemme. Mange kjeder sier at de følger minimumslønnen i det aktuelle landet. Problemet er bare at minimumslønnen i mange land ikke er tilstrekkelig for å overleve. Alle må få en lønn det går an å leve av, en såkalt levelønn. Når lønningene nå har økt i Kina, ser produsentene på nye land hvor lønningene er lavere, mer og mer produksjon flyttes til Bangladesh, Kambodsja, Vietnam osv.

Kompleksiteten og omfanget av industrien gir enorme konsekvenser sosialt, miljømessig og økonomisk for veldig mange. Det gjør det selvsagt også komplekst og utfordrende å være aktør i bransjen.  Men når dette er sagt, gjør dette også at bransjen har et stort potensial for å bidra til positive forbedringer.

Det er gledelig å se mange av de tiltakene som blir gjort internasjonalt for å gjøre produktene mer bærekraftige. Men også her hjemme gjøres det mye for å sikre at produksjonen ikke skader miljø, mennesker og samfunn. Varnergruppen f eks v/CUBUS, Stormberg, Eurosko, gjør mye, ja selv H&M er faktisk ansvarlige på de fleste områder.

Initiativ for Etisk Handel er forøvrig en god pådriver og støttespiller for virksomheter i dette arbeidet. Mange har arbeidet systematisk og grunding med forbedringer i råvareproduksjon, arbeidsforhold for ansatte på fabrikkene. Internasjonalt jobbes det nå for resirkulering av klesfibre. Noen kjeder har også gått i seg selv i forhold til hvordan de markedsfører produkter og skaper falske idealer og dermed negative selvbilder hos forbrukerne. Det er likevel fremdeles mye å ta tak i for mange.

Det gjør det ikke lett å være etisk forbruker.  Derfor må forbrukere øke kravene og stemme med lommeboka for å oppmuntre til mer etisk mote, og vi må støtte organisasjoner som er vaktbikkje på området.