6 trinn for å tjene penger på vår dårlige samvittighet

Når myndighetene svikter klimaet, og bankkortene går varme i julestria, hvem skal da ta ansvar for at kloden blir til å leve på etter 2100?

Julehandelen når nye høyder

Julehandelen når nye høyder

Vi er alle skuffet over klimaforhandlingene i Lima. Regjeringene klarer ikke å ta ansvar for fremtidige generasjoners velvære.

Men det gjør ikke vi privatpersoner heller. Julehandelen går for fullt. Nyhetene melder om mulig rekord for juleshopping i år.

Så hvem skal ta grep?

Både myndigheter og private ser i økende grad til næringslivet for løsninger. Teknologioptimismen er økende. Kanskje fordi vi ikke orker å ta konsekvensene selv, ønsker vi at næringslivet skal ordne opp. Ta de vanskelige valgene for oss.

Og nettopp derfor er det kanskje håp. Næringslivet er nemlig den eneste aktøren av disse tre som faktisk kan tjene på vår mangel på handling på kort sikt. Det ligger mange interessante forretningsmuligheter i vår dårlige samvittighet.

Vi hører om klimaendringene og har forstått at det kan bli krise. Vi registrerer at myndighetene kommer til kort. Vi vet vi burde gjøre noe. Men det er så krevende. Vi håper at noen skal fikse det for oss. Derfor ser stadig flere etter løsninger for å kunne handle og konsumere uten dårlig samvittighet. Uten å måtte bekymre seg for om produktet er skadelig for klimaet, inneholder palmeolje som raserer regnskogen, er produsert under elendige arbeidsforhold med sammenraste fabrikker og barnearbeid, er basert på elendig dyrevelferd eller inneholder skadelige tilsetningsstoffer.

De ønsker å vite at produktene de kjøper er ”trygge” både for dem selv, for dem som har produsert dem og for kloden. De forventer at bedriftene har gjort jobben og tatt de vanskelige valgene.

I disse krevende forventningene ligger det overraskende nok store muligheter for verdibaserte og ansvarlige bedrifter som ønsker å være i forkant. Og norske virksomheter har spesielt gode forutsetninger.

De er nemlig generelt sett langt fremme når det gjelder å drive ansvarlig forretningspraksis. De fleste har orden på svært mye og de har iverksatt en rekke tiltak for å redusere egen negativ påvirkning på mennesker, miljø og samfunnet. Om det er dårlig praksis på menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø eller etikk, er det som regel mer på grunn av manglende implementering av vedtatte prosedyrer, eller mangelfull kunnskap enn vond vilje.

Ulempen er imidlertid at alt det gode arbeidet ofte er usynlig, ikke bare for kunder og omverden, men faktisk også for ledelsen og de ansatte. Reaksjonen i forbindelse med våre CSR-analyser i bedrifter er nesten alltid en overraskelse over hvor ”gode” man er og hvor mye som gjøres. De blir stolte og inspirert.

”Missed opportunities”

Når man først gjør det rette, ville det vel være gunstig om handlingene også kan gi virksomheten fortrinn og resultater på bunnlinjen?

”Sustainable Branding” er begrepet som brukes internasjonalt om det å gjøre bærekraft til en relevant del av merkevarestrategien. I USA og England nevnes dette stadig oftere som den store nye forretningsmuligheten. Det omtales som den nye ”Holy Grail”.

Definisjonen på et bærekraftig produkt eller et ”etisk brand” er at det produseres på en ansvarlig måte OG at det har en tydelig samfunnsnytte i tillegg til at produktets eller merkets identitet reflekterer dette på en interessant, autentisk og sann måte.

Dette er nøkkelen til å gi forbrukerne det de lenger etter, nemlig forbruk uten dårlig samvittighet. Det er dette trendforskere nå peker på som vinnerformelen i kampen om de moderne kundene.

Kundene bryr seg

Mange norske virksomheter er skuffet over kundene og mener at de ikke bryr seg. De opplever at kundene sier de er villige til å betale, men at de i realiteten ikke er villige til å betaler mer for ansvarlige produkter enn for andre produkter.

Mye tyder på at det er feil. Kundene bryr seg. Men de har en dyp mistillit til næringslivet, derfor kjøper de ikke hva som helst. Og her ligger en stor utfordring, for veien til synlig suksess som en ansvarlig bedrift eller et bærekraftig brand, er belagt med fallgruver. Den som stikker hodet frem uten å ha grunn til det, kan risikere å få det kappet av. Her er noe man ikke bør gjøre:

  • Ikke å ha oversikt og god orden på egen forretningspraksis i alle ledd
  • Skryte av tiltak
  • Gi inntrykk av at alt er perfekt
  • Snakke om de små tingene man gjør, mens de vesentlige faktorene som man ikke snakker om, burde vært ryddet opp i.
  • Ta tak i og profilere forhold som oppleves som irrelevante i forhold til kjernevirksomheten.

Forbruk uten skyldfølelse

Forbrukerne innser at deres forbruk er et problem, men ser til andre for løsninger. Teknologioptimisme kaller Statens Institutt for Forbruksforskning det og sier den er i fremmarsj. Trendwatch, et trendanalysefirma i England, har identifisert trender som ”Guilt-free-consumerism” og ”Brand Sacrifice”. Forbrukerne ønsker å kunne handle og konsumere uten å føle skyld. De opplever at det har blitt altfor komplisert å vite hva man skal velge og vil at produsentene skal gjøre de vanskelige valgene.

I følge GlobeScan, et amerikansk analyseselskap, er det 2 milliarder forbrukere i verden som leter etter stil, status og bærekraft. Norske forbrukere er trolig ikke så annerledes.

Utfordringen – og den store muligheten – ligger i å finne ut hvordan virksomheten kan utvikle ansvarlige produkter, konsepter og kommunikasjon slik at de nettopp innfrir forbrukernes ønsker om ”stil, status og bærekraft”.

Konseptet ”Sustainable branding” gir virksomheter en bro mellom de ansvarlige handlingene og kunder som lengter etter avlat.

Det dreier seg om å gjøre kule produkter (og tjenester) bedre og gode produkter kulere.

Vinnerstrategi

De beste virksomhetene internasjonalt håndterer områdene innovasjon, CSR, og merkevarebygging i kombinasjon og gjør dette til differensierende fordeler. De har forstått hvordan de kan jobbe proaktivt med ”purpose”, prosesser og produkter slik at det også styrker deres forretningsmessige muligheter og sin egen merkevare.

Nøkkelen ligger i å identifisere sine unike forutsetninger for å bidra til positive avtrykk, til å vise lederskap, være ansvarlig og videreutvikle sin merkevare til også å inkludere ”value propositions” som handler om bærekraft.

Norske virksomheter er godt posisjonert for jobben. Få er like gode som oss på å ha orden i eget hus. Nettopp det er en av forutsetningen for å kunne satse, ellers blir det ”grønnvasking” og da blir fallhøyden som nevnt over stor. Mulighetene ligger i å finne de unike forutsetningene den enkelte virksomhet har for å bidra til positive løsninger i tillegg.

Bedrifter som beviser at de har mål som sammenfaller med samfunnets mål får tillit fra sine kunder. De oppleves som autentiske og sannferdige. De er ”sustainable brands”.

Her er seks suksessfaktorer for å utvikle sustainable brands:

  • Sørg for at dere har god forretningspraksis på alle vesentlige områder.
  • Identifiser hva det er som driver dere. Hva er deres ”purpose”? Folk vil følge dem som har en klar drivkraft mot noe bedre.
  • Identifiser hvor dere har unike forutsetninger for å gjøre en reell forskjell i samfunnet og jobb for å bli en ”aktør” på området.
  • Vurder strategien, kan gamle produkter og det eksisterende brandet oppgraderes eller skal vi lansere nye produktlinjer?
  • Revider merkevarestrategien og gjør ansvarlighet og bærekraft til et av de differensierende elementene.
  • Snakk høyt og bli en rollemodell. Da vil andre følge etter, men dere var først.

Vår oppfordring er klar: la 2015 bli det året der din virksomhet tar skrittet fullt ut og gjør de kule produktene deres bedre, og gjør den enda kulere.

Det vil dere ikke angre på!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s