Ansvar og lønnsomhet nevnes ofte i samme åndedrag. Det oppfattes ofte som nødvendig å presentere business caset for samfunnsansvar – kanskje fordi mange ledere fremdeles er skeptiske og tenker at dette er en (unødvendig) kostnad? Argumentet om lønnsomhet kan oppleves som viktig for å overbevise og selge konseptet.

Ansvar og lønnsomhet

Det er ikke vanskelig å dokumentere positive effekter av samfunnsansvar. Jeg har tidligere listet opp ti gode grunner i denne bloggen.

Det er heller ikke vanskelig å finne forskning som viser at det lønner seg. Det kanskje mest solide arbeidet, gjort av forskere på Harvard viste sammenheng mellom utvikling av aksjonærverdier og ansvarlighet. Kort fortalt, fant de at når de sammenlignet 90 selskaper med ansvarlig praksis de siste 20 årene med 90 «vanlige» bedrifter fra tilsvarende bransjer og geografiske områder, var utviklingen i aksjekursen ulik: $1 investert i 1993 er vokst til $22,6 for de samfunnsansvarlige sammenlignet med $15,4 for de øvrige. Egenkapitalverdien er vokst fra $1 til hhv $31,7 og $25,7. Også denne studien er omtalt tidligere her på bloggen.

De norske forskerne Sveinung Jørgensen (HIL) og Lars Jacob Thynes Pedersen (NHH) har skrevet en boken ”Ansvarlig og lønnsom”. Hovedpoenget i boken er at ansvarlige forretningsmodeller kan være svært lønnsomme. Men de tar også opp utfordringen ved å fokusere bare på lønnsomhet, slik for eksempel konseptet Creating Shared Value kan oppfattes å gjøre. Skal man bare ta ansvar for å rette opp i de områdene som man kan tjene penger på?

Hvis vi reduserer etikk og ansvarlighet til å fokusere på det som lønner seg, ikke objektivt det som er rett, er vi vel på feil spor? Underminerer vi ikke respekt for mennesker og miljøet ved å redusere det til et lønnsomhetsspørsmål?

I boken ”The Evolution of a Corporate Idealist” av Christine Bader, er det gjengitt et interessant innlegg om dette fra Sir Geoffrey Chandler, en tidligere toppleder i Shell og senere grunnlegger av Amnesty International UKs næringslivsgruppe og en aktiv CSR-debattant. Jeg synes innlegget er usedvanlig velformulert og også et interessant korrektiv, så jeg gjengir det her:

 ”It is a rationalisation, not a justification. It is nothing to do with right or wrong. Indeed it is wholly devoid of any concept of right and wrong. It argues that ethical behaviour has to be justified by its financial reward. Sure, we all use it to sustain our arguments. But we need to recognise that it is fundamentally an amoral concept: it argues that a company should not do right because it is right, but because it pays. It might indeed pay, though it is casuistry to argue that reward always follows. And historically business has argued that doing right – whether ending slave trade or protecting the environment or, more recently, introducing a minimum wage – would not pay. Moreover the ”business case”, unlike principle, is an impossible guide to the many decisions that a manager faces in real life.

Principle and profit are of course not antithetical… But unless principle precedes profits – in other words you don´t accidentially kill or poison people in your employment because it is bad for business, but because it is wrong – public suspicion of business is understandable reinforced, Moreover, people will go on being killed and poisoned. Ideed, there is an arguable businesscase for bribing, lying and polluting if you can get away with it, as many have and can and do and will.”

Poenget er godt. Prinsippene må komme foran profitt. Og det er jo vanvittig å måtte argumentere med lønnsomhet for å la være for eksempel å skade noen. Det burde være nok i seg selv å snakke om ansvar (uavhengig av lønnsomhet). Ulykken ved Rana Plaza hvor mer enn 1000 tekstilarbeidere mistet livet er et godt case. Det burde ikke være nødvendig å påpeke at det også lønner seg å beskytte menneskers liv, eller?

Retorikken er viktig, og ved å redusere ansvar og etikk til å handle om lønnsomhet, kan vi komme veldig skjevt ut. Noe er rett og slett bare det rette å gjøre, uavhengig om det lønner seg eller ikke.

Heldigvis finnes det mange næringslivsledere i Norge som ser dette og som ønsker å gjøre det rette – og tjene penger på det – i den rekkefølgen.

Vi i GoodBusiness har vært heldige og fått jobbet med noen av dem som ønsker å gjøre det rette. Det er komplekst å drive næringsvirksomhet i dag. Verdikjedene er lange og problemstillingene er mange. Vi har hjulpet med å finne områder i virksomheten som kanskje ikke er helt optimale (som kaster skygge som Jørgensen og Pedersen kaller det). Vi har foreslått tiltak og bedriftene retter gladelig opp praksis fordi de ønsker å gjøre det riktig, ikke nødvendigvis alltid fordi det lønner seg, i hvertfall ikke på kort sikt. Og vi har også identifisert områder eller konsepter som kan utvikles slik at det kan bli meget lønnsomt for businessen og bra for miljøet eller menneskene (de kaster lys).

Erfaring viser nemlig at det kan være svært lønnsomt å jobbe strategisk og strukturert med sitt ansvar, heldigvis. Men vi bør kanskje likevel balansere budskapet noe?

Les mer om GoodBusiness og vårt arbeid her