I dag 5. mars, er siste frist for Finanskomiteens behandling av Lovforslaget om endring i Regnskapsloven med krav om at store foretak (ASA, børsnoterte og bank- og finansselskaper) i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument skal rapportere om hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar. Mange er for, men Høyre, Frp og NHO har gått mot forslaget med det velkjente motargumentet at dette vil føre til mer byråkrati og at det er unødvendig fordi norske bedrifter allerede er flinke.

Det er delvis riktig at norske bedrifter allerede er flinke, og det skyldes ikke minst lovgivning og reguleringer innen arbeidstakerrettigheter, likestilling og miljø. Men mange norske bedrifter har generelt et langt stykke å gå for å få et godt og strategisk grep om sitt samfunnsansvar.

Forslaget til endring i Regnskapsloven sier at selskapene som minimum skal gi opplysninger om:

• sin samfunnsansvarspolicy
• hvordan policyen er fulgt opp i året som er gått
• forventningene til arbeidet framover.
• Dersom samfunnsansvarspolicy ikke foreligger, skal det opplyses om det.
• Det gis dessuten mulighet for å unngå spesiell rapportering dersom selskapet rapporterer i hht GRi eller UN Global Compact.

Lovforslaget er utformet slik at det er opp til selskapene å bestemme om og i hvilken grad det skal arbeides med samfunnsansvar, men de må årlig redegjøre for hva de gjør (og ikke gjør). Her er link til Lovforslaget.

Lovforslaget er dermed ikke dramatisk og vi vet alle at «What gets measured, gets managed».

Jeg er helt uenig med Høyre, Frp og NHO. Etter min oppfatning er lovforslaget nødvendig, men ikke tilstrekkelig.

Det var for eksempel ikke pålegg om krav til å rapportere om likestilling alene som fikk norske bedrifter til å skjerpe seg og få flere kvinner inn i ledende stillinger og sørge for bedre utjevning av lønninger. Men et pålegg om å rapportere på status og resultater i årsberetningen, økte bevisstheten om problemstillingen og i kombinasjon med mange lederes gode intensjoner og bedrifters strategier, pressgruppers oppmerksomhet og medias søkelys har Norge i løpet av de siste 20 årene defiitivt gått fremover på området.

Slik vil det også være med dette lovforslaget. Det vil definitivt vil sette samfunnsansvar tydeligere på agendaen i norsk næringsliv. Et lovfestet rapporteringskrav vil kunne bidra til økt åpenhet og økt offentlig søkelys på virksomhetenes praksis.

Norske myndigheter ønsker at norske bedrifter skal være blant de fremste til å ta samfunnsansvar. Dersom flere virksomheter skal motiveres til å integrere og tenke samfunnsansvar og i etikk, holder det ikke kun med konferanser og festtaler. Det henger rett og slett på greip med en slik endring i loven.

Dessuten er Norge langt fra først ut denne gangen. Danmark, Sverige, Frankrike og England er noen av dem som på ulike måter allede stiller formelle krav til virksomheter og har fått krav til samfunnsansvar inn i lovverket. Det norske lovforslaget er sterkt inspirert av den danske løsningen. Det er en almen oppfatning at danske virksomheter har kommet lenger enn norske i å integrere samfunnsansvar i virksomheten.

Samfunnsansvar som fagområde hjelper bedrifter med å innrette virksomheten slik at de etablerer og vedlikeholder sin samfunnsmessige legitimitet over tid. Det gir også et mer bevisst forhold til hvilke risikofaktorer de utsetter seg for. Med et strategisk grep, vil det i tillegg kunne ligge betydelige forretningsmessige gevinster i å ta bærekraft og ansvar mer på alvor.

Saken er berammet til behandling i Stortinget 2. april.