”Vi søker etter avkobling, mens det vi trenger er tilkobling” sa min venn barnepsykolog Magne Raundalen til meg da jeg holdt på å utvikle min hjertesak, Den Ene, i UNICEF for 4-5 år siden. Ettertiden har vist at han hadde helt rett. Den Ene ble godt mottatt fordi appellen om at en som bryr seg om et barn som sliter kan være nok, traff noe i mange mennesker.

Men enda klarere har vi sett behovet for å tilkobles i saker som Maria Amelie i 2010. rosetogene i forbindelse med 22. juli i 2011, massemønstringen på leting etter Sigrid, og engasjementet som Reidun Orsets rubrikk-annonse for juleselskap skapte I fjor.  Vi engasjerer oss i hjertesaker. Vi lar oss koble oss til.

Det ligger en enorm kraft i dette, både i tilfredshet og følelsesmessig engasjement for den enkelte, og i verdi og utvikling for samfunnet. Vår tilkobling kan endre samfunnet rundt oss og historiens gang.

Hva så med næringslivet? Har de hjertesaker utover mindre skatt og byråkrati, mer overskudd og bedre næringspolitikk? Har norske bedrifter tatt inn over seg at de også bør koble seg til samfunnet de er en del av? Spille en rolle i utviklingen? Har de skjønt at vi som forbrukere og som ansatte har sans for hjertesaker og tilkobling?

Jeg gransker «minnebrikken», og leter etter eksempler på bedrifter som har en hjertesak, som står opp for noe og som brenner. Det kan gjerne være knyttet til kjernevirksomheten, men må være større enn den selv. Det er ikke mange jeg kommer på i farten som er veldig uttalte på dette.

Det er lett å tenke på Anita Roddick og BodyShop som tok et aktivistisk standpunkt mot testing på dyr. BodyShops anseelse og popularitet var sterkt knyttet til denne saken i mange år. Tom Shoes gir bort sko for hvert par sko man kjøper. Dove har i lang tid slåss mot skjønnhetshysteriet og gjort oss oppmerksom på naturlig skjønnhet. Stormbergs eier og leder Steinar Olsen har et ekte engasjement for mange viktige saker, blant annet for dem som produserer selskapets klær i Asia, og er både blitt en «kjendis» og en viktig stemme i samfunnsdebatten om temaene de har engasjert seg i.

Norge  har mange flotte ledere og eiere som er engasjert i viktige saker. Jeg har selv truffet flere av dem. Men engasjementet blir ofte privat eller i beste fall litt hemmelig. Minnet mitt er sikkert litt snevert her jeg sitter, for det finnes mange flere eksempler på bedrifter som ærlig, oppriktig og engasjert har koblet seg på samfunnet, gått foran og vist et ekte samfunnsansvar. Men de blir likevel ganske usynlige.

Og hvorfor? Tør de ikke? Er det ikke bedriftens rolle å koble seg til? Er de redde for å støte noen ved å stå for noe? Er de redde for kritikk? Stiller man seg selv lagelig til for hugg?

Ja, det er en fallhøyde, særlig hvis vi mistenker at motivasjonen og engasjementet er falsk og basert på profitt og gevinst.

De fleste av oss klarer å skille det falske fra det ekte. Vi lever i ”Raushetens tid” som Kathrine Aspaas sier i boken sin. Vi ønsker å applaudere ekte mennesker med meninger, mål og ambisjoner, og vi aksepterer at de gjør feil – når de er åpne om det. Det samme hevder hun gjelder bedrifter. Vi kan være feiltastiske. Autensitet, kan det også kalles.  Jeg er hjertens enig.

Jeg tror på og liker autentiske mennesker. Jeg tror på og liker autentiske bedrifter også, som kobler seg på samfunnet og har engasjement for samfunnet det lever i. De heier jeg på. Dere ønsker jeg å være kunde og kanskje til og med jobbe der. De snakker til meg. Og jeg er ikke alene. Stadig flere, særlig unge er opptatt av dette.

Så ta frem hjertesakene, folkens,. Først og fremst tror jeg på de forretningsnære hjertesakene, de sakene som har med virksomheten å gjøre, hvor man faktisk kan gjøre den største forskjellen, slik som  og jo mer forretningsnære, jo bedre er det.

Men også andre hjertesaker er bra. Vi kan trene hjertesak-muskelen vår nå i våres. Engasjert Byrå i Trondheim tok i fjor initiativet til Gi Bort Dagen. Mange sluttet seg til og ga tid eller ressurser til et godt formål den dagen. I år er det en ny sjanse den 28. Februar. Lokalt her i Bærum arrangerer Bærum Kommune FrivilligBørs 7. Mars. Det er fjerde året og et forsøk på å koble næringslivet med gode saker som er samfunnsanyttige.

Begge deler gir mulighet til å bli kjent med gode saker og se om det kan være en (av flere måter) for bedrifter å koble seg på.

Det kan være bra for bedriften og det er bra for samfunnet som du er med på å utvikle til det bedre. Vi kan alle være litt aktivister.

Og som vanlig, ta gjerne kontakt om du ønsker å drodle muligheter for hvordan din bedrift kan koble seg sterkere på samfunnet – jeg kaller det vanligvis samfunnsansvar!