DNB, Schibstedt og flere andre planlegger store nedbemanningsrunder. Mange av selskapene er ivrige og aktive på samfunnsansvar.
Men henger dette på greip? Kan man ha samfunnsansvar som sentral strategi og likevel si opp folk? Hvilke ringvirkninger gir deres nedbemanniger, hva setter de i gang?
Samfunnsansvar handler også om arbeidsforhold. Kan man da nedbemanne og sende ansatte ut i arbeidsledighet og samtidig hevde at man tar samfunnsansvar på alvor slik disse gjør?
Jeg argumenterte for en tid tilbake om at RECs nedleggelser i Norge ikke hadde noe med samfunnsansvar å gjøre. Da må vel den argumentasjonen også gjelde i disse tilfellene? I prinsippet ja; men det kommer kanskje litt an på. Vi har hatt veldig gode år i Norge. Kanskje har mange virksomheter est litt og lagt seg til funksjoner som strengt tatt ikke er nødvendig? Men vi har også sett mange eksempler på at de oppsagte raskt finner veien tilbake, nå som innleide konsulenter. Det kan neppe være særlig klokt eller særlig ansvarlig? Er det en måte å slippe forpliktelser og få økt fleksibilitet? Er det en ønskelig utvikling sett fra ansatte og samfunnets side?
Min holdning er at samfunnsansvar ikke kan komme i veien for god og sunn ledelse av selskapet. Tvert i mot. Ingen interessenter er tjent med dårlig ledelse av et selskap. Det gir ikke bærekraft på noen måte. Samfunnsansvar innbærer mange dilamaer ledere må forholde seg til. Ulike interesser må fremdeles balanseres. Men samfunnsansvar innebærer ikke en unnskyldning for å ta vanskelige avgjørelser.
Så da handler det mest om beveggrunnen og måten man gjør det på, slik jeg ser det. Jeg tror de fleste ledere opplever det å nedbemanne og måtte si opp lojale medarbeidere som sitt verste mareritt.
Toby Webb foreslår i en bloggpost om dette følgende: «Why not use that message to ask for suggestions on how the firm can be better run, save money and create further jobs in the future?»
Jeg synes det er et godt forslag og harmonerer godt med et viktig element i konseptet samfunnsansvar – nemlig interessentdialog og involvering.
Budskapet er uansett tøft og vanskelig, så hvorfor ikke bruke det til å få til innovasjon og forbedring?
Det ville bli dårleg forvaltning av sanfunnsansvar dersom det i ein kvar situasjon innebar at ein ikkje skulle seia opp nokon, omorgansera, tilpassa seg nye tider. Då kunne på sikt samfunnsansvaret føra til full nedlegging. Spørsmålet er likevel aktuelt i kommunal sektor, om ikkje meir aktuelt. Alle vil ha alt slik det har vore, og tilsette vurderer omtrent at stillinga er sikra for all framtid. Så kan ein vera snill på kort sikt, å skapa store probem på lang sikt.
Ser ofte at man bruker samfunnsansvar som argument MOT oppsigelser. Helt enig med deg, det vil fort bli dårlig styring og ikke være lønnsomt/bærekraftig på sikt.