Jeg hører ofte folk si, med rette, at de blir forvirret av alle de ulike merkeordningene og at det gjør det komplisert å vite om man gjør riktige og gode valg. Hva er forskjellen på Fairtrade, Debio, Svanemerket, Nøkkelhull, Fyrtårn, blomsten osv? Denne bloggen er et forsøk på å rydde opp litt:

Merkejungel

Grovt sett kan merkene deles inn i 4 hovedgrupper:

• Miljømerkinger
• Økologiske produkter
• Rettferdig handel
• Helse

Miljømerkeordninger:

Svanemerket er en del av den offentlige verktøykassa for å gjøre det lett å velge mer miljøvennlige produkter, redusere miljøskader, og for å stimulere til grønn innovasjon og vekst i næringslivet. Svanemerket er en ikke-kommersiell merkeordning. For å få merket, må en produsent først dokumentere at han klarer alle kravene, og deretter betale en avgift.

Miljøfyrtårn er en miljøsertifisering for private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat.

Miljøstyring – ISO 14000 spesifiserer krav til at virksomheten har et miljøstyringssystem, en formulert en politikk og mål som tar hensyn til lovbestemte krav og andre krav som organisasjonen pålegger seg, og informasjon om vesentlige miljøaspekter. Den gjelder for de miljøaspekter som organisasjoenn fastslår at den kan styre, og som den har en innvirkning på. Standarden som sådan spesifiserer ikke bestemte kriterier for miljøprestasjon, men kan brukes av enhver organisasjon som ønsker å iverksette, vedlikeholde og forbedre et miljøstyringssystem. Mange fremhever at fokuset på kontinuerlig forbedring er det beste med ISO.

I tillegg har tekstilbransjen noe de kaller «Trygg tekstil». Den sier kun at det ikke er brukt skadelige og ulovlige kjemikalier i produksjon. Greit å vite, men skulle vel bare mangle?

Grønt punkt ser ut som et slags kvalitetsstempel, men indikerer kun at bedrifte betaler en avgift som finansierer resirkulering. Jeg synes det er litt villedende, det sier ikke noe om emballasjens eller produktets “grønnhet” eller miljøvennlighet.

Økologiske produkter

Debio er det norske merke for økologisk mat. Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Økologisk mat kjennetegnes av minimal bruk av tilsetningsstoffer, god velferd for husdyra og ingen bruk av kjemiske sprøytemidler. Ø-merket og EU-logoen på økologisk mat garanterer for produksjonsmåten, men ikke for et bestemt næringsinnhold i produktene og heller ikke for om man i produksjonen har tatt høyde for å sikre menneskerettigheter og arbeidstakernes rettigheter. Debio har også utvidet spekteret til å omhandle serveringssteder.

GOTS (The Global Organic Textile Standard) er verdens ledende merkeordning innen økologisk tekstil produksjon og standard for organiske fibre. Inkludert er også sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere.

Rettferdig handel

Fairtrade Fairtrade er en internasjonal, ideell organisasjon som som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Merkeordningen Fairtrade er bygget på et sett med standarder som skal følges av både dem som dyrker råvarene og av dem som handler med dem. For å holde dem adskilt fra andre varer, er det et krav at råvarene skal være fullt sporbare gjennom hele verdikjeden. Økt markedsadgang, krav til demokratisk organisering, bedre arbeidsforhold og mer rettferdige handelsbetingelser er sentrale stikkord.

Rainforest Alliance er en ideell organisasjon som gjennomfører sertifisering, verifikasjon og kontroll innenfor skogbruk, landbruk og karbon/klima. Frosken brukes som merking for jordbruksprodukter og er et stort merke i utlandet. Det betyr at produktet er dyrket på en gård som møter spesifikke krav til sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.

FCS Forest Stewardship Council. Er en sertifiseringsordning som skal sikre at skogen er dyrket og hugget i hht miljøkrav, at sosiale krav er i varetatt og at de som dyrker og jobber med skogen får et rimelig finansielt utbytte av virksomheten.

Helse

Nøkkelhull. Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark står bak, og målsettingen er et sunnere kosthold. Merket sier forsåvidt ikke at et produkt er sunt, men de som har merket er de sunneste av de ferdigpakkede matvarer innenfor 25 ulike matvaregrupper, fordi de har mer kostfiber og mindre fett, salt og sukker.

NAAF er produkter som ivaretar spesielle krav som allergikere har.

Andre merker

Elektronikkbransjen har et system som viser hvor mye energi produktet bruker, dvs hvor energieffektivt det er. Det sier imidlertid ikke noe om øvrige miljøaspekter.

CE sier at el-produktet tilfredsstiller Europeiske krav til sikkerhet.

Konklusjon

Jeg har helt sikkert ikke fått med alle her. Det er en jungel og litt forvirrende. Kanskje også derfor folk flest ikke helt skjønner ut og inn på dette, heller. Enkelte merker konkurrerer, andre komplementerer. Det finnes ikke ett merke som kan garantere deg at alt er ivaretatt. Alle merkene har det til felles at de som står bak stiller mer eller mindre spesifikke krav for at de skal kunne brukes. (Håper ikke jeg har brutt noen merkeordninger og får noen på nakken nå, siden jeg har benyttet merkene som illustrasjon i denne bloggen….)

Det beste hadde vel vært om vi slapp merkeordninger og kunne stole på at de merkene/brandsene vi kjøpte ivaretok alle aspektene for oss? De selskapene vi vet vi kunne stole på, ville vel ha et konkurransefortrinn? Jeg håper mange vil se det slik etterhvert.