Det er vel bokstavelig talt det vi gjør om dagen.  Klær koster det samme i kroner i dag som de gjorde for 30 år siden. Timelønnen på sin side steg med 372% i samme periode i flg LO. Vi har altså råd til å kjøpe mer, mye mer – og det gjør vi. Ifølge organisasjonen Framtiden i våre hender økte klesforbruket i Norge med hele 72 prosent fra 1990 til 2009. Vi shopper og shopper.

Tekstilindustrien er generelt oppfattet å ha stor negativ innvirkning på miljøet under produksjonsprosessen med bl a bruk av enorme mengder jord, vann og plantevernmidler.  Visste du at det skal minst 6000 liter vann til for å produsere en jeans?

Men vi har jo ikke lyst til å slutte å shoppe og slutte å følge moten. Løsningene er neppe at vi totalt skal endre adferd. Det kommer ikke til å skje (fort nok). Hva om vi kunne få god samvittighet, resirkulere klærne våre og vite at de gjenvinnes til nye, flotte plagg? Det finnes håp. Sjekk ut denne 4 minutters videoen.

Dette er et inspirerende eksempel på innovasjon og teknologisk utvikling som kan redusere miljøproblemer – og skape nye forretningsmuligheter. Samfunnsansvar. Eller Creating Shares Values om du vil.

I Nederland blir nesten 70 millioner kilo tekstiler separat og innsamlet, mens ca 135 millioner kilo havner i søpla. Også i andre europeiske land, for eksempel Storbritannia, kastes enorme mengder klær. M & S har anslått dette til å være rundt en milliard elementer hvert år i Storbritannia (kilde: http://www.ecotextile.com).

Flere og flere merker, forhandlere og myndigheter ser behovet for å starte storstilte tekstilgjenvinning prosjekter for å unngå at tekstiler ender opp på søppelfyllinga eller forbrenningsanlegg. Målet er å skape en kjede der gamle plagg kan ende opp som nye, produsert med bruk av resirkulerte fibre. I økende grad tar kjeder og produsenter ansvar for at forbrukerne leverer tilbake sine klær. Her hjemme kjenner jeg kun til Stormberg som har pant på klær. I Storbritannia har M & S i samarbeid med Oxfam på et lignende konsept og ber kundene bringer sine gamle plagg når de kjøper et nytt.

På denne måten brukes mindre vann, færre plantevernmidler, og mindre jordbruksland, mens forbrukernes etterspørsel etter mote kanskje kan opprettholdes. Utfordringen for de som driver i resirkuleringsbransjen har så langt vært å finne en lønnsomt måte å skille de ulike tekstilene fra hverandre.

Det er håp når bedrifter og næringer ønsker å være bærekraftige og ta ansvar og dermed bidrar til å pønske ut nye løsninger for å redusere sin egen negative påvirkning. Nettopp det samfunnsansvar handler om – og som jeg brenner for.

Til slutt et lite sukk: Da jeg skrev denne artikkelen brukte jeg en del tid på å forsøke å finne norske tall for tekstilavfall og resirkulering.  Noen som har mer info og mer oppdaterte tall for Norge?