FNs Klimakonferanse Rio +20 ble avsluttet fredag 22. juni. En kjempekonferanse over 10 dager med 45 000 deltagere som resulterte i dokumentet “The Future We Want”.

Rio +20 skulle plukke opp ballen fra den opprinnelige Earth Summit i 1992 som ga oss konvensjoner om klimaendringer og biologisk mangfold, og lovnader om fattigdomsbekjempelse og rettferdighet. Siden den gang er fakta at globale klimautslipp har øket med 48%, 300 millioner hektar skog er blitt hugget og verdens befolkning har steget med 1,6 mrd mennesker. Den globale fattigdommen er kanskje blitt redusert noe, men en av seks er fortsatt underernært og vann er mange steder blitt en knappere ressurs enn tidligere.

Gro Harlem Brundtland sa at noe av grunnen til mangelen på endringer i riktig retning de siste 25 årene, kan være næringslivets makt. Det er nok riktig, store deler av næringslivet har ikke alltid samarbeidet konstruktivt mot mer bærekraft. Det er imidlertid mye som tyder på at næringslivet nå ser seg tjent med i større grad spiller på lag. Erkjennelsen av at «business can not thrive in a society that fails«, har fått økt gjennomslag. Det er en rolle å spille for progressive og fremtidsrettede bedrifter. Når myndigheters evne til å regulere og styre utviklingen svikter, rettes nå i økende grad blikket mot næringslivet og vi setter vår lit til deres innovasjon og gjennomføringskraft. Teknologi byr på store utfordringer, men også på store muligheter.

Leverte Rio +20?

Miljø- og humanitære organisasjoner sier i hovedsak nei. Hovedutfallet av Rio +20 er en plan om å sette mål for bærekraft. En “åpen arbeidsgruppe” av 30 nasjoner skal jobbe frem temaene innen september 2013.  Dette vil da inngå i evalueringen av og det som skal komme etter FNs tusenårsmål i 2015.  Slik sett blir 2015 det neste milepæl i arbeidet med global bærekraft. Da skal som kjent også den internasjonale klimaavtalen være klar.

Det var også enighet (om enn litt løst definert) om å styrke beskyttelsen av marint liv i internasjonale farvann. Andre positive beslutninger er at UN Environment Programme (UNEP) skal få øket sitt budsjett, en bredere medlemsmasse og utvidete fullmakter til å sette i gang forskning og koordinere arbeid med globale miljøstrategier. Det snakkes om å utvikle nye nasjonale indikatorer som går utover dagens hovedindikator, BNP. Målet er å få indikatorer som i større grad inkluderer også konsekvens av miljøbelastninger og sosiale forhold.

Mange hadde nok sett at utfallet av Rio +20 ble mer konkret. Resultatene er åpenbart altfor begrensede til å takle verdens miljøproblemer. Spesielt skuffende var det at det ikke ble enighet om å fjerne subsidieordninger på fossilt brennstoff, noe eksperter mener kan gi både klima- og økonomigevinster.

Tusenvis av mennesker over hele kloden var på forhånd oppfordret til å uttrykke sine visjoner for «the future we want«. Det spørs om noen av dem vil føle seg hørt.

Rio +20 var på mange måter en skuffelse. Vi tar noen små skritt i riktig retning, som på sikt kan vise seg å bli starten på noe større. Miljøvernminister 

Bård Veier Solhjell sa i en kommentar følgende: “Jeg er skuffet over at vi ikke fikk til mer forpliktende vedtak. Fremdeles er det snakk om langsomme prosesser som om noen år skal gi oss mer håndfaste mål å styre etter. Men det er ingen grunn til å vente, vi må gjøre alt vi kan for å føre verden i en mer bærekraftig retning”.

Det er vanskelig å være uenig i det.