Mandag morgen nr 16, 2012 inneholdt en artikkel om samfunnsansvar under headingen “Slår av lyset og kaster mindre søppel. Frykt og håp i CSR-arbeidet.» “Håp om bedre omdømme og frykt for sanksjoner fra kunder og leverandører er viktige drivere for norske bedrifters arbeid med samfunnsansvar, oppsummerer Mandag Morgen. Artikkelen var forøvrig interessant med tildels oppsiktsvekkende funn fra en undersøkelse foretatt blant 200 norske ledere. På spørsmål “Har din bedrift vedtatt en handlingsplan eller en strategi for samfunnsansvar som innebærer at dere jobber systematisk med miljø og klimatiltak?”, svarte 67% ja, de har vedtatt en handlingsplan eller strategi.

Jeg undres. Enten har man i undersøkelsen foretatt av YouGov, kun fått svar fra bedrifter som er opptatt av og flinke på området, eller så er mine møter med bedrifter overrepresentert av bedrifter i 33%-katergorien som svaarte nei og som trenger hjelp.

Mitt inntrykk blant små og mellomstore norske bedrifter, som det jo er langt flest av i Norge, er annerledes, også når det gjelder systematisk jobbing med miljø og klimatiltak. Med en del hederlige unntak, er mitt inntrykk at veldig mange ikke har noe dypt forhold til begrepet samfunnsansvar overhode.

For noen er det tomme ord og flotte fraser fra ledere, uten at det egentlig er så mye substans og handling bak. De har kanskje skrevet et kort, lite og ubrukelig notat (strategi?) om saken som refererer til UN Global Compact, noen begreper derfra og noen andre fynd-ord, og så blir det med det.

Noen har noen fluffige ord på hjemmesiden (uten at sjefen sjøl vet om det engang!).

En annen kategori er dem som «har det på blokka», men som ikke har fått tid enda (når får de tid?) til å komme i gang.

Et annet slående trekk, er at mange ledere egentlig ikke helt forstår hva samfunnsansvar er, og dermed langt mindre hvordan de skal gripe det an. Begrepet er ganske ullent og uklart. Mange refererer fremdeles til at de støtter et eller annet godt formål, som sitt svar på samfunnsansvar. Det er sosialt engasjement, og i beste fall bare en del av samfunnsansvaret.

En mer objektiv indikasjon på at det kanskje ikke står så bra til som undersøkelsen til Mandag Morgen antyder, eller i hvertfall at stratetgi ikke nødvendigvis fører til handling, er at Initiativ for Etisk Handel, som er et veldig nyttig organ for alle som importerer varer fra annet enn OECD-land, har drøyt 120 (flotte) medlemmer i Norge. Hvor mange bedrifter i Norge er det som importerer varer fra Asia? Etter min oppfatning burde svært mange flere vært medlem om de hadde tatt samfunnsansvar på alvor og inkludert forhold i leverandørkjeden.

Jeg understreker at dette gjelder inntrykk basert på møter og samtaler med de mindre og mellomstore bedriftene – med en del veldig gode unntak. At så mange gir uttrykk for at de har en strategi/handlingsplan for samfunnsansvar i undersøkelsen til Mandag Morgen, gitt at de 200 respondentene er representative for norsk næringsliv, er forhåpentligvis et uttrykk for at det nå tar seg dårlig ut ikke å ha et gjennomtenkt forhold til samfunnsansvar?

Det er i så fall et godt tegn! Det er nemlig risikabelt ikke å ha grep om samfunnsansvar og fordelene er mange.

Dessuten er det bra for verdens videre utvikling, for jeg er helt enig i det om står i artikkelen, at verden er avhengig av næringslivets bidrag om man skal lykkes med en mer bærekraftig utvikling.

Kanskje er det er også et godt tegn for mitt liv som konsulent innenfor samfunnsansvar? Her ser det åpenbart ut til å være mange som vil, men kanskje også mange som trenger hjelp til å komme lenger enn å slå av lyset og kaste mindre søppel.

Har dere ikke selv tid og komeptanse til å ta tak i dette, kan vi hjelpe både med tid (mens du gjør alt det andre du må gjøre) og kompetanse til å satse på de rette tingene til riktig tid så dere lykkes med samfunnsansvarsarbeidet og evner å skape vinn-vinn båder for dere selv og for samfunnet.

Vi hjelper deg mer enn gjerne!