Barn og næringslivets samfunnsansvar

Strekker næringslivets ansvar for barn seg lenger og på andre områder enn å forhindre at barn er involvert i produksjon av produkter og tjenester?

UNICEF, Save the Children og UN Global Compact har denne uken lansert 10 prinsipper som gir et rammeverk for næringslivets ansvar for barn i relasjon til arbeidsforhold, markedstilnærming og i forhold til samfunn og miljø. Prinsippene gir uttrykk for hva næringslivet som et minimum bør tenke på for ikke å gjøre skade og for ikke å gi utilsiktede negative effekter gjennom sin virksomhet. Prinsippene appellerer også til næringslivet som en positiv bidragsyter for å realisere barns rettigheter, nettopp fordi næringslivet har en så enorm påvirkning.

Umiddelbart vil det første de fleste tenker på når det gjelder næringslivet og barns rettigheter heldigvis være å forhindre barnearbeid. Men næringslivets påvirkning går videre og lenger enn som så. Dokumentet redegjør for 10 prinsipper rettet mot næringslivet:

  1. Næringslivet må uttrykke i sin policy at Children´s Rights and Business Principlesde vil ta spesielt hensyn til barn
  2. De må forhindre og forebygge barnearbeid
  3. Ta vare på unge arbeidstakere og sørge for at ansatte får en levelønn de kan fø en familie med
  4. De må tenke sikkerhet og beskyttelse i alt fra fabrikker, infrastruktur, miljøbelastning med mer
  5. Produkter og tjenester må være trygge og må ikke bidra til å kunne skade barn og deres utvikling på noen måte
  6. Markedsføring og salg må respektere og støtte barns rettigheter
  7. Barns rettigheter må respekteres i relasjon til miljø og ved oppkjøp av land
  8. Barn må ivaretas ved sikkerhetsanliggender
  9. Næringslivet må bidra til å fornindre katastrofer og beskytte barn i forbindelse med katastrofer
  10. Hjelpe samfunnet og myndighetenes bestrebelser med å styrke og innfri barns rettigheter

Barn utgjør 1/3 av befolkningen på kloden.

Prinsippene kom i stand på oppfordring fra næringslivet som undret seg på hva betyr barns rettigheter egentlig for dem. Næringslivets ansvar er ikke bare relevant i fattige land. Det er i aller høyeste grad også relevant i vår kontekst.

Barn representerer for eksempel i seg selv en stor og interessant målgruppe de har også enorm makt på familiens forbruk. Dette gjør dem kommersielt sett svært interessante. Samtidig er barn mer sårbare og lett påvirkelig enn voksne. Derfor må næringslivet utvise ekstra varsomhet både når det gjelder produktutvikling og i sin markedsføring og påvirkning. Det påligger for eksempel næringslivet et ansvar å ikke utvikle stereotyper og diskriminere. Et aktuelt tema er at  for eksempel at jenter blir behandlet som seksualobjekter fra de er små, hvor svært mye handler om å se pen og ta seg ut.  De kommersielle interessenes påvirkning på barn er kanskje det som skiller mest det å vokse opp nå kontra for 40 år siden. Hvem har mest innflytelse på hva barn skal leke, like og synes er ”kult”? Nærinslivet kan ikke lukke øynene for sin påvirkning og den effekten det har, men ta ansvar og være ansvarlige.

Joel Bakan, forfatteren av ”Corporations” har skrevet en skremmende bok om nettopp næringslivets effekt på barn, ”Childhood under Siege – How Big Corporates Target Children”. Boken og hans poenger blir tema for neste blogg.

Som alt annet innenfor CSR, vil prinsippene bety forskjellige ting for forskjellige bedrifter. De må settes inn i kontekst og bedriften må utfordre seg selv eller la seg utfordre av utenforstående og interessenter for å se hvor man har reell og indirekte påvirkning. Barneperspektivet må inn som en egen del av bedriftens CSR-strategi. Også her vil det finnes muligheter for forretningsutvikling og lønnsomhet.

Telenor er et godt eksempel på en bedrift som etter hvert virkelig har tatt dette perspektivet inn over seg, men også det i en senere blogg…

Initiativet til UN Global Compact, UNICEF og Redd Barna er betimelig og viktig. Jeg er litt stolt av at UNICEF Norge satt fokus på dette allerede i 2009, bl a gjennom en stor CSR-konferanse nettopp på dette temaet og gjennom endel andre intitiativ. Det er derfor gledelig at det nå har kommet et slik dokument som gir spørsmålet enda mer legimititet og kan fungere som et rammeverk. Vi må alle reflektere over vårt ansvar for den effekt og påvirkning vi har på miljø mennesker og samfunn – og særlig viktig er dette ansvaret overfor barn som er sårbare og lett påvirkelige.

Du kan lese om de 10 prinsippene her.

Jeg håper prinsippene kan bidra til å øke graden av forsiktighet og refleksjon – til barns beste.

Advertisements

3 thoughts on “Barn og næringslivets samfunnsansvar

  1. Tilbaketråkk: Produsert av flittige barnehender? | Kjersti Fløgstad GoodBusiness Blogg

  2. Tilbaketråkk: Push-up for småjenter? | Kjersti Fløgstad GoodBusiness Blogg

  3. Tilbaketråkk: Kjersti Fløgstad om samfunnsansvar og barnearbeid | Partnership for Change

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s