Evig aktuelle Henrik Ibsen var forkjemper for at bedrifter skal ta samfunnsansvar. Ibsens skuespill «En Folkefiende» som han skrev i 1882 (130 år siden) er en fantastisk fortelling om dilemmaene knyttet til bedrifters samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR).
Som alle av Ibsens skuespill, handler også en Folkefiende om flere ting; Å våge å stå alene, sannhet vs bekvemmelighet, hvem definerer sannheten, majoritetens makt, pressens makt og avmakt og demokratiets svakhet. Men kjernen i Folkefiendes handling, slik jeg ser det, er i bunn og grunn et spørsmål om samfunnsansvar og etikk. Hvordan en bedrift forholder seg til den påvirkning den har på mennesker, miljø og samfunn (definisjon av samfunnsansvar).
Hovedpersonen er dr Stockmann, initiativtaker til og lege ved byens relativt nye badeanstalt. Badeanstalten har bidratt til vekst og optimisme i den lille byen. Men dr Stockman bekymrer seg for det faktum at flere pasienter ble alvorlig syke forrige sesong. I hemmelighet, for ikke å uroe unødvendig, sender han prøver av vannet – som viser at vannet og stranden er alvorlig forurenset.
Stockman konstaterer at vannet er ”absolutt skadelig for helsen, både innvortes og utvortes”. Og fortsetter ”og det til stakkars sykelige mennesker som tyr til oss i god tro og som betaler i dyre dommer for å få helsen sin tilbake.”
Stockman er glad for at han har funnet ut av problemet og tenker at dette må man selvsagt gjøre noe med. Vannet ved badeanstalten forgiftes av et garveri oppe i dalen. Med den konsekvens at badeanstalten tilbyr et produkt som er helseskadelig. Dr Stockmans respons på spørsmål hva han akter å gjøre med dette er: ”Naturligvis å få rettet på saken. Hele vannledningen må legges om.” «Og hva vil broren, byfogden si?» Dr Stockman er uforstående til spørsmålet. I hans hode er dette et etisk spørsmål og det handler om menneskers helse, så han svarer ”Hva skulle han vel si? Han må vel bli glad ved at en så viktig sannhet kommer for dagen, vet jeg.”
Den gang ei. Og dramaet er i gang.
Situasjonen er klassisk om enn kanskje outrert og en god illustrasjon på dilemmaer knyttet til bedrifters ansvar og hvordan man ser på sitt samfunnsansvar:
- Et skadelig produkt som forsøkes holdes skjult av kortsiktige økonomiske hensyn. Dersom det blir kjent, vil man tape store penger. Det er ikke vanskelig å finne paralleller til vår egen tid, tobakksindustrien, strukturerte spareprodukter, bruk av kjemiske stoffer, legemidler og mange andre industrier…. Hender det ikke at vi får inntrykk av at enkeltbedrifter eller hele næringer «lukket øynene» og forholdt seg til regelverket, ja til og med drev aktiv påvirkning for ikke å få strengere regulering?
- Hensynet til aksjonærenes interesser på bekostning av forbrukerne og samfunnet i stort. Dette var vel kjernen i finanskrisen?
- Faren for omdømmet og dermed tap av inntekter om saken blir kjent. Dette burde åpenbart tale for at man retter opp, men hender det ikke at strategien blir å fordekke/holde skjult fordi det koster for mye og for mye står på spill, i alle fall på kort sikt? En stadig mer risikabel strategi i en verden hvor skandaler kan spres raskt gjennom sosiale medier.
- Forurensningen var kanskje ikke i strid med datidens og stedets lover og regler, men går vårt ansvar lenger enn det lover og regler tilsier? Her er relevante paralleller både hvordan man forholder seg til land med svakt utviklet rettvern og dårlige arbeidsvilkår, eller områder man har mistanke om at kan være skadelig, men hvor lover og reguleringer henger etter og industrien støtter seg til reglene i stedet for å være føre var.
- Pressen makt som opinionsdanner – og viktigheten av pressens gravende journalistikk og politiske og økonomiske uavhengighet.
Folkefiende er en interessant og god illustrasjon på dilemmaene næringslivet kan stå overfor.
Men stykket er også en illustrasjon på hvor viktig policies, forankring og prosesser er for å fremme samfunnsansvarlig adferd i en virksomhet. Dr Stockman var nok idealist og hadde ”rett”, men han var svært naiv og tapte kampen i en kultur som tenkte annerledes. I bedrifter kan det være likedan. Uten sterk og god forankring i ledelsen for etikk og godt samfunnsansvar, vil man ofte ikke få til gode beslutninger og prosesser, før man har kniven på strupen i form av en ubehagelig avsløring eller et potensielt tap.
Det er vår påstand i GoodBusiness at det lønner seg for alle virksomheter å ha et proaktivt grep om samfunnsansvar. Det vil redusere risiko og være avgjørende for bedriftens langsiktige verdiskapning og omdømme. Samfunnsansvar lønner seg rett og slett.