”Egeninteresse uten moral fører til kapitalismens selvutslettelse.” Dette skriver Jeffrey Sachs, Professor og direktør ved The Earth Institute Colombia Universitetet i et innlegg i Financial Times. Kapitalismen forsvares gjennom Adam Smiths berømte paradoks om den usynlige hånd: egeninteresse som opererer i et marked, fører til felles gode. Men egeninteresse-paradokset brytes ned når det blir strukket for langt. Dette er vår globale situasjonen i dag” forsetter Sachs. Med denne artikkelen er Sach i godt selskap. Mange forfattere, professorer og tenkere har de siste årene tatt til orde for at kapitalismen har møtt sin begrensning og at vi står overfor et betydelig styringunderskudd på vegne av verdens befolkning og vår fremtidige overlevelse.

Jeg synes Sachs artikkel er god, og siden den er kort, men ikke er tilgjengelig for alle via nettet, har jeg skrevet et kort sammendrag av Sachs poenger:

Han tar i innlegget et oppgjør med ideen om at egeninteresse kan bidra til vårt felles gode og nevner flere svakheter; Når konkurransen ikke er sterk nok (f eks ved monopol), eksternaliteter som ofte er knyttet til miljø, felles goder, som for eksempel forskning og asymmetrisk informasjon som ved innsidehandel. I tillegg sier han at det kan føre til uakseptable forskjeller og også gå på bekostning av fremtidige generasjoners interesser. Miljømessig ustabilitet er i stort en forskjellsbehandling mellom generasjoner mer enn mellom sosiale klasser, hevder han.

Derfor hevder han, har vellykket kapitalisme aldri vært basert på egeninteresse i seg selv, men på en praksis hvor egeninteresse var grunnet på ett sett med høyere verdier. Problemet er at vi i vår tid, ikke lenger holder slike verdier høyt. Han anerkjenner at kraften i egeninteresse har brakt frem mye bra i verden. Tidligere kolonier og svake regioner raser fremover ved hjelp av global handel og investeringer. Men man kan ikke se bort fra at kapitalismen har møtt sin moralske begrensning, hevder han.

«Konsum og forbruk er i dag verdens sekulære religion, og holdes høyere enn forskning, humanisme eller noen annen –isme. ”Greed is good” er ikke bare et mantra fra 1980-tallet, det er det ”operating principle” i verdens ledende økonomier i dag.» Så fyrer han løs en kraftsalve med kritikk: ”Kapitalismen er i ferd med å mislykkes”, sier Sachs, ”ikke fordi vi går tom for innovasjoner eller fordi markedene ikke inspirerer til private handlinger, men fordi vi har mistet av synet de faktiske svakheter ved uhemmet grådighet. Vi neglisjerer enorm markedssvikt i infrastruktur, finans, og miljø. Vi snur ryggen til en grotesk forverring av inntektsulikhet og fortsetter med viten og vilje å kutte sosiale goder. Vi ødelegger jorden som om vi i praksis er den siste generasjonen. Vi forgifter vårt eget begjær gjennom avhengighet til luksusvarer, kosmetisk kirurgi, fett og sukker, TV-titting og annen selvmedisinering som enten er valgt eller påtvunget oss. Og vår politikk blir stadig mer skadelig, siden vi overlater politiske beslutninger til den lobbyfløyen som gir det høyeste bud, og ved å la store penger omgå regelverk og kontroller.”

Han avslutter innlegget med å hevde at med mindre vi gjenvinner vår moral, vil vårt mål om kollektiv handling bli tapt. ”Den dagen kommer trolig snart da penger eier politikken, markedet har til fulle ødelagt miljøet og grådighet konstant kommanderer våre personlige valg. På det punktet vil vi ha nådd det ultimate paradoks: selvdestruksjon av vår velferd i det øyeblikk da teknologisk kunnskap kunne ha gitt bærekraftig velstand for alle.”

Basert på kronikk av Jeffrey Sachs i Financial Times 16. januar 2012

Hva mener du om dette? Har han rett?