Kan næringslivet redde verden?

Professor Hugh Montgomery fra det engelsek Climate and Health Council sa i forbindelse med miljømøtet i Durban før jul: «Den nakne sannhet er at COP17 ikke har hindret utslipp av et eneste gram CO2, og vil kanskje aldri gjøre det. Om verden hadde vært en pasient, ville vi kalt inn hjertestansteamet nå.» I stedet sitter verdens regjeringer ganske handlingslammede og krangler om hvem som skal gå foran. På sist møte begynte man å se til næringlivet for løsninger. En fallitt erklæring vil mange hevde.

Men kanskje likevel ikke så dumt. Næringslivet har om ikke annet, lang record for handlingsvilje og iverksettelse. Til tross for mye prat og gode intensjoner og lite reell forbedring på samfunnsansvarsfronten, finnes det nemlig unntak som gir grunn til optimisme. Ikke bare fordi enkelte selskaper gjør gode ting, men mer på grunn av tankegangen og strategien som ligger bak.

Siemens er ett godt eksempel. For 7-8 år siden var selskapet sterkt preget og plaget av store korrupsjonsskandaler. En grundig og omfattende internasjonal strategiprosess, hvor man forsøkte å se inn i fremtiden, ga nye svar. Det man så, var fire globale utfordringer, eller megatrender:

  • Urbanisering: I 2007 var det første året det bodde flere mennesker i byer enn utenfor
  • Demografiske endringer: Nylig passerte vi 7 milliarder, veksten skyldes at vi lever lenger, ikke fordi vi føder flere barn.
  • Globalisering: Handel/transport på tvers av landegrenser øker kraftig og mange land bringes ut av fattigdom. Dette bidrar til en kraftig økning i etterspørselen etter energi – i flg IEA så vil energibehovet øke med 50 prosent frem til 2030.
  • Klimaendringer. Svært få tviler nå på at økte CO2 utslipp skaper økt global oppvarming.

Neste spørsmål ble dermed: ”Hvordan kan Siemens bidra med løsninger for disse utfordringene?” Svaret ble en kraftig omstrukturering av selskapet med salg av en rekke forretningsområder og sterk satsning på nye områder:

  • Urbanisering -> Mer behov for kollektiv- og transportløsninger, energieffektiv infrastruktur og bærekraftig byutvikling.
  • Eldre befolkning -> Økt behov for gode helseløsninger som alle har råd til.
  • Globaliseringen -> Økte transportbehov (reiser, kollektivtrafikk og godstransport), samt mer energieffektiv og produktiv industri.
  • Klimaendringene -> Økt produksjon av ren energi og satsning på renseteknologi til fossil kraftproduksjon, samt mer bærekraftig og smartere distribusjon av elektrisk kraft.

Satsningen har gitt resultater på den såkalt triple bunnlinjen, dvs både finansielt, sosialt og klimamessig. Da regnskapet ble lagt frem 10. november 2011 (avvikende regnskapsår), hadde selskapet rekordoverskudd på 7 milliarder euro før skatt. En viktig årsak til de gode resultatene er at en stadig større andel av selskapets omsetning nå handler om grønne løsninger. I dag kommer 40% av selskapets omsetning fra den grønne porteføljen, og produktene har bidratt til å redusere kundenes CO2-utslipp med 317 millioner tonn. 

I tillegg har omdømmet blitt betydelig bedre. Siemens klatrer på ulike rankinger. Kanskje mest interessant er utviklingen på Dow Jones Sustainability-indeksen. Fra score på 65% i 2006, fikk Siemens i 2011 90%, og på ”retningslinjer for adferd” var scoren på 100%.

Michael Porter og Michael Kramer lanserte konseptet ”Creating Shared Values” for noen år siden. Ideen er at det er mulig å skape verdi både for samfunnet og bedriften ved å gå inn i kjernevirksomheten og leter etter muligheter som kan gi vinn-vinn-effekter. I motsetning til mer overfladiske tiltak som av og til klassifiseres som ”Samfunnsansvar”, er dette mer dyptgripende endringer som også endrer bedriftens fokus og produkter, fordi man ”kobler seg på” samfunnet og ser seg selv som en ansvarlig aktør som ønsker å bidra til løsninger samtidig som man leter etter gode forretningsmodeller som er lønnsomme. Siemens er i så måte et spennende og inspirerende case.

Når det viser seg å være svært lønnsomt å være med på å løse verdens utfordringer, kan det være håp om at flere får øynene opp og følger etter.

Håpet for det nye året er at flere bedrifter lar seg inspirere og følger etter i jakten på ”shared values” snarere enn kun ”shareholder values”.

Innlegget har i noe omskrevet form, vært publisert på energiogklima.no

Advertisements

One thought on “Kan næringslivet redde verden?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s