Mens debatten fyller spaltene om Regjeringsbygget skal rives eller beholdes, er det et viktig spørsmål som foreløpig ikke har vært fremtredende;  Har man noen miljøambisjoner for et av Norges viktigste bygg?

Regjeringen har enorme ambisjoner for Norge som miljønasjon. Foreløpig er mye av innsatsen fra regjeringen konsentrert om å redusere klimautslippene utenfor Norge. Det satses milliarder på å bevare regnskogen i Brasil, Tanzania og Indonesia. Regjeringen er i front og har bevilget 2 milliarder kroner for å sørge for at fattige land skal få fornybar energi.

I mellomtiden økte Norges CO2 utslipp med 3,7% fra 2009 til 2010. Her hjemme ser det altså ut til å bli med praten. Klimameldingen som skal beskrive hvordan Norge skal nå 20% reduksjonsmålet, ble utsatt ett år. Mongstad ser ikke ut til å bli en månelanding, men et magaplask. Energieffektiviseringsforslagene til Arnstad-utvalget som ble levert i fjor, ser ut til å ha blitt lagt I skuffen. Statoil som er 67% statseiet beveger seg inn i nye områder som skaper mye diskusjon, også fordi CO2 utslippene fra oljesand- og skifergassutvinning er betydelig høyere enn konvensjonell produksjon av olje og gass i Nordsjøen.

Diskusjon om kraft og energi mangler ikke. At den beste energien er den vi sparer, synes derimot ikke å få like mye oppmerksomhet. Faktum er imidlertid at en terrawatt time spart er like verdifull som en terrawatt time produsert. Norge kan bli en reell stor eksportør av ren, fornybar energi dersom vi evner å redusere vårt eget forbruk. Mange innen byggebransjen hevder sågar at det offentlige er sinker når det gjelder å bygge energieffektive hus. Interessen for og takten i utvikling av bygg i klasse A og passivhus (begge meget energieffektive klassifiseringer) er mye større hos private utbyggere enn hos det offentlige, sies det, senest fra Enova på et frokostseminar i oktober i forbindelse med Bygg Reis Deg.

Nå har regjeringen muligheten til å skape en månelanding i regjeringskvartalet. Bygningene bør føres opp etter ypperste standard innenfor energieffektivisering. Det kan høres uviktig ut, men i følge Statsbygg går 40% av alt energiforbruk i Norge til oppføring og drift av bygninger. Hva om diskusjonen dreide fra arkitektur og bevaring til hårete ambisjoner om å bygge et A+ bygg, som generer mer energi enn det bruker, hvor all mulig ny teknologi, materialer og løsninger ble benyttet både på selve bygget, men også i ventilasjon og varme, belysning og utrustning?

Det kunne bli et signalbygg som vi alle kunne følge med på, høre om, lære og inspireres av underveis i prosessen.

Det kunne bli et symbolbygg, som viser at man mener alvor, som vi kan være stolte av og som kan stå som et symbol på miljønasjonen Norge.

Ikke vet jeg om det er konflikt mellom å bevare og bygge energieffektivt. Men jeg vet hvilket mål som burde ha prioritet dersom det ikke lar seg forene. Dersom bygget må rives, la gå! Det er på tide at vi lar klimautfordringene gå foran andre hensyn og setter handling bak ord i klimapolitikken.

(Innlegget sto i Dagsavisen 18. november)