18. oktober sto en artikkel i Aftenposten, i papirutgaven med overskriften «Samfunnsansvar lønner seg ikke«. Den viste til en masterstudie utført ved Norges Handelshøyskolen som viste at aksjekursen på finansinstitusjoner falt den dagen de annonserte sitt samfunnsansvar. En studie fra Harvard viser da også det stikk motsatte…

Overskriften kan studenten ikke noe for. Den var misvisende og populistisk, og er heldigvis en annen i nettutgaven. Det kan ikke kalles ulønnsomhet om kursen faller samme dag. Om funnene er riktige, sier de aller mest om manglende innsikt. Det er ingen grunn til å tro at tunge profesjonelle investorer reagerer slik. Og det er heller ingen grunn til å tro at samfunnsansvar gir vedvarende dårligere kursutvikling for finansinstitusjoner. Tvert i mot.

En studie fra Harvard viser da også det stikk motsatte er tilfelle for bedrifter som tar samfunnsansvar. Tre forskere ved Harvard Business School har nå (4. november 2011) lagt frem en omfattende studie som ser på utviklingen av lønnsomhet, aksjeverdi og egenkapitalverdi over tid for bedrifter som har en samfunnsansvarlig kultur. Når forskerne snakker om samfunnsansvarlige bedrifter i denne sammenheng, snakker de ikke om dem som egentlig er helt vanlige eller til og med dårlige bedrifter, men som forsøker å fremstå som ansvarlige ved å drive «greenwashing» for omdømmets del.

Nei, forskerne har definert bedrifter med samfunnsansvarlig kultur i det videre kalt samfunnsansvarlige bedrifter, som «organizations voluntarily adopting environmental and social policies represent a fundamentally distinct type of the modern corporation, characterized by a governance structure that takes into account the environmental and social performance of the company, in addition to financial performance, a long-term approach towards maximizing inter-temporal profits, and an active stakeholder management process.» Altså bedrifter som har sosiale og miljømessige vurderinger som en sentral og integret del av sine policies og strategier. Bedriftene i studien har også det til felles at de har holdt på med dette siden midten av 1990 tallet. Totalt er 90 slike bedrifter med i analyseunderlaget.

Disse er sammenlignet med 90 vanlige bedrifter fra tilsvarende bransjer og geografiske områder. Forskjellene over tid er slående. Utviklingen i aksjekursen er ulik: $1 investert i 1993 er vokst til $22,6 for de samfunnsansvarlige sammenlignet med $15,4 for de øvrige. Egenkapitalverdien er vokst fra $1 til hhv $31,7 og $25,7.

I rapporten sies det nøkternt at disse resultatene er spesielt relevante for forvaltere og investorer. Det bør de være. Dette er nok imidlertid bare en hyggelig bekreftelse for forvaltere med en etisk profil. Andre, mer tradisjonelle investorer og forvaltningsmiljøer som så langt ikke har tillagt sosiale og miljømessige kriterier stor vekt, kan komme til å finne resultatene interessante for egen forvaltning – får vi håpe?

Rapporten viser forøvrig til andre interessante, men naturlige, forskjeller mellom de 90 samfunnsansvarlige selskapene og de øvrig 90. Det er tydelige forskjeller på:

1. Eierstyring og selskapsledelse: 41% av de samfunnsansvarlige selskapene har egne styrekomiteer for samfunnsansvar. Det rapporteres jevnlig på andre parametre enn bare finansielle og resultater i forhold til miljø, mennesker og samfunn er også i større grad grunnlag for bonus/avlønning.
2. Interessentengasjement: De samfunnsansvarlige selskapene har en mye mer omfattende, utviklet og strukturert dialog med sine interessenter. Avdelingskontorer trenes også hyppigere i interessent engasjement, noe som medfører bedre oversikt og innsikt i forventninger, og gjør organisasjonene bedre i stand til å ligge i forkant av utviklingen.
3. Tidshorisont: De samfunnsansvarlige bedrifterne har lenger og mer strategisk tidshorisont, på resultater, strategisk utvikling og også på sin dialog med investorer.
4. Ikke-finansiell måling og rapportering: Ikke overraskende, scorer de samfunnsanvarlige bedriftene bedre også her.