Walmart har i mange år vært sterkt omstridt. I 2006 anbefalte Etikkrådet at Statens Pensjonsfond Utland trakk seg ut av Walmart. Begrunnelsen den gangen var en rekke brudd på menneskerettighetene. Annen kritikk har gått på at deres enorme varehus i tillegg til å generere mye trafikk, også utkonkurrerer alle lokale butikker i de områdene de etablerer seg, at de ansatte er seriøst underbetalt, at de gjennom sin lavprispolitikk bidrar til et ikke-bærekraftig forbruk osv… Walmart har med andre ord ikke stått på listen over bedrifter jeg har sett opp til.

Foto: Emile Wamsteker for New York Times

I sommer leste jeg en bok om samfunnsansvar av Werther og Chandler kalt «Strategic Corporate Social Responsibility». Boka, som er skrevet av amerikanske forfattere, inneholdt et case om hva Walmart gjør innenfor CSR. Jeg leste med stor skepsis, for til tross for at den også debatterte noen dilemmaer og negative spørsmål, var det en overveiende ganske så positiv historie, og det passet dårlig med det jeg hadde hørt tidligere og det inntrykket jeg hadde.

Jeg ble imidlertid overrasket over å lese at Walmart har satt seg høye ambisjoner i forhold til miljø, presentert av daværende toppsjef, Lee Scott i 2005:

1. Å bli forsynt ved 100% fornybar energi.
2. Å produsere null avfall
3. Å selge produkter som er bærekraftige i forhold til våre ressurser og miljøet.

Dette kan ikke være mulig, tenkte jeg. Dette må være en festtale. Boken fortalte at disse overordnede, hårete ambisjonene er fulgt opp av helt konkrete, kvanifiserte mål som å redusere CO2 utslipp med 20% over de neste syv årene, effektivisere transport med 25% neste tre år og redusere avfall fra butikkene med 25% de neste tre år, og samarbeide med leverandører for å redusere emballasje, øke resirkulering av emballasje osv…».

Dette minnet meg på en historie jeg hadde hørt tidligere i våres om at Walmart som et ledd i sin strategi for bærekraft hadde gått i dialog med sine leverandører om det var mulig å gjøre produktene mer miljøvennlige. Dette hadde medført bl a at tøymyknere og flytende vaskemidler nå ble solgt i konsentrert form. Konsekvenser? Mindre bruk av plast og mindre vannforbruk i produksjonen, mindre produktstørrelser som reduserte drivstoff i transport, mindre  hylleplass i butikk, mindre plass i transport hjem til forbruker og mindre avfall. Dette er jo åpenbart lønnsomt – for alle parter. Og sikkert ikke minst for Walmart – som både sparer kostnader og får bedret omdømme. Og kanskje var det hele utgangspunktet for tiltaket?

Forleden dumpet jeg tilfeldigvis over nok en historie om Walmart i en interessant blogg kalt «What Walmart teaches us about CSR», skrevet av John Izzo, forfatter og foredragsholder. Han forteller om et møte han hadde hatt med ledere fra Walmart om bærekraftig utvikling. Han var tydeligvis i etterkant av møtet helfrelst på selskapet og skriver: «What Walmart teaches us about CSR is this: Real change is possible, it is always imperfect and inconsistent; and if we want to change the world, we are going to have to talk to each other.»

Walmarts tiltak på miljøsiden er imponerende og bidrar reelt til reduserte utslipp og mindre miljøbelasning. Det er helt sikkert også lønnsomme for Walmart. Men betyr det noe hva som var utgangspunktet, hvis resultatet blir positivt for miljøet, mennesker og samfunnet??

Næringslivets oppgave er å tjene penger og gi overskudd til sine aksjonærer. Når de klarer å gjøre det på en slik måte at de også sparer miljøet, er vi alle vinnere. Det er slike strategier som gjør CSR levedyktig i bedriftene.

Walmart er USAs største selskap. De har som sagt overhode ikke vært på min private liste over selskaper jeg har beundret, jeg er fremdeles ingen ekspert på Walmart, men er det kanskje på tide å vurdere og endre oppfatning? Fremdeles er det lite å lese og høre om hva de gjør i forhold til menneskerettigheter, og det er ikke bra. Men det synes opplagt at de er seriøse i forhold til blant annet miljøspørsmål og de har også startet et omfattende arbeid for å bidra i kampen mot fedme.

Det interessante her er tre lærdommer:

1. Et dårlig rykte «sticks». Det skal mye til for at vi endrer oppfatning. Derfor kan er det lurt å være på offensiven og ta samfunnsansvar på alvor. Det er åpenbart lønnsomt for å forebygge dårlig rennomé.
2. Bedriften må ha en egeninteresse i å endre praksis. De må oppleve at samfunnsansvar lønner seg også for dem. Først da blir det alvor og noe de vil holde med på over tid.
3. Hvis store selskaper som Walmart rører på seg og bidrar til en bedre utvikling i verden, er det håp. De er så store at det i seg selv gjør en forskjell. I tillegg kan de gå foran og inspirere andre bedrifter;  det nytter og at det lønner seg!