Næringslivet har vært drivkraften til mye av vår velstand og det som er bra i verden, men deres aktivitet bidrar også med store problemer og utfordringer. Samfunnsansvar handler om hvordan bedrifter tar disse utfordringene på alvor og søker å styre alle sine prosesser, gjennom hele verdikjeden, slik at de kan gjøre minimal skade og også bli en del av løsningen og gjøre en positiv forskjell for mennesker, miljø og samfunn.

Samfunnsansvar handler om hva bedriftene gjør utover det som er pålagte krav fra myndigheter. Selv om barnearbeid er vanlig i ett land man produserer i, ønsker de færreste for eksempel at produkter vi kjøper er produsert av barn.

Det finnes ikke en opplest og vedtatt definisjon på samfunnsansvar. Definisjoner, begreper og ordbruk debatteres sterkt innenfor miljøene.

Som det påpekes i Stortingsmelding nr 10 om Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, er dette et dynamisk begrep hvor innholdet i og forståelsen av begrepet er i utvikling og forandrer seg over tid (s 7). Samfunnsansvar handler ikke bare om hvordan en bedrift håndterer barnearbeid, arbeidsmiljø, sitt energi forbruk, utslipp eller bidrar til gode formål. Det handler i økende grad om hvordan bedriften løser dilemmaer i tilknytning til sine kjerneprodukter eller service, hvordan produktet er produsert, hvordan det markedsføres og hvilken effekt det får på forbrukerne.

Archie Carrols, University of Georigia, var den første til å lage en systematisk oversikt over ulike kategorier av bedrifters ansvar. Han referer til det han kaller «Pyramid of Corporate Social Responsibility»:

1. Økonomisk ansvar: Bedrifters grunnleggende ansvar er å tjene penger/overskudd og retur non investement
2. Juridisk ansvar: Et viktig aspekt i dette er å gjøre dette innenfor eksisterende lover og regler
3. Etisk ansvar: Bedrifter har et etisk ansvar for ikke å gjøre noe skade på sine interessenter og i det område den opererer.
4. Frivillig ansvar: Bedriften kan velge en mer proaktivt, strategisk adferd som kan være til nytte for bedriften, samfunnet eller begge.

Interessant nok; det som var sett på som etisk eller frivillig ansvar da modellen ble utviklet i 1991, sees i dag på som mer eller mindrenødvendig. Selv om dette selvsagt debatteres og det finnes ulike syn, bidrar vårt velstandssamfunn til at samfunnets krav og forventninger til bedrifters oppførsel øker. Stortingsmeldingen som er referert over, viser tydelig dette.

Næringslivets fremste ansvar er å tjene penger, men det kan ikke lenger gjøres slik at det går på bekostning av jordklodens ressurser, mennesker, miljø og samfunn.

Kort og godt: Vi ønsker bedrifter som gjør det godt, ved å gjøre det riktig og bra.