Tom Colbjørnsen har en kronikk i Dagens Næringsliv 30.mai under tittelen “Lønnsomhetsparadokset”. Han hevder at de mest lønnsomme bedriftene ikke er de samme som jakter mest intens etter profitt. Lønnsomhet er et mål som nås best ved ikke å være for opptatt av det, skriver han og henviser til den engelske journalisten og forfatteren John Key som har skrevet en bok om hvordan man best når sine mål indirekte.

Noen dager før skrev jeg i UNICEF-bloggen om Europas to beste fotballag, Manchester United og Barcelona. Begge er UNICEF-partnere.  Jeg spurte i bloggen om de er best fordi de er UNICEF-partnere, eller om det er de beste som er UNICEF-partnere. Mitt poeng er at Manchester United og Barcelona er de beste fotballagene fordi de fokuserer på mer enn bare å score mål.

Tom Colbjørnsens kronikk er generelt interessant i sitt oppgjør med gammeldags BI-tenkning rundt aksjonærverdi og ensidig fokus på overskuddsgenerering. Men spesielt interessant er det at artikkelen ledsages av et bilde av Bjørn Kjos og Petter Stordalen. To suksessrike gründere som i følge Kolbjørnsen skaper assosiasjoner til det såkalte lønnsomhetsparadokset. .. der ledelsen og bedriftskulturen er rettet inn mot å skape størst mulig verdi for kunder, ansatte og samfunnet forøvrig.

Og hvorfor er det spesielt interessant at artikkelen ledsages av bilde av nettopp disse to? Jo, fordi både Kjos og Stordalen er eiere av selskaper som er UNICEF-partnere!

Det kan jo være tilfeldig at nettopp disse er UNICEF-partnere, men det er neppe tilfeldig at de har engasjert seg utover sin kjernevirksomhet og ønsker å bidra til noe mer enn bare egen profitt. At det i tillegg gjør de ansatte stolte, er på lang sikt heller ikke ulønnsomt. “Finansielle mål trengs for at økonomiske hensyn skal bli tilstrekkelig ivaretatt, skriver Kolbjørnsen. Lønnsomhetsparadoksets verdi ligger i å vise at det er uheldig å la slik styring få dominere for mye.”

Colbjørnsen underbygger mitt poeng fra fredag. Man blir ikke best og lykkes ikke mest hvis man bare er opptatt av å score mål eller å tjene penger. De som vinner på banen, i næringslivet og ellers i livet, er  dem som evner å ha visjoner og verdier som drivkrefter. 

Her ligger også nok et paradoks, for hvis man forsøker å gjøre disse tingene, skape størst mulig verdi for kunder, ansatte og samfunnet forøvrig, med den baktanken at man skal maksimere sin profitt og overskudd, hva blir det da? Nei, da blir det  ikke nødvendigvis så vellykket. Det må være genuint og ekte. Men det kan likevel være klokt og lønnsomt.

Etter 11 år som generalsekretær i UNICEF Norge, tar jeg nå fatt på en karriere som rådgiver innenfor samfunnsansvar – et tema som har opptatt meg i alle mine år i UNICEF. Når noen spør om jeg nå skal gjøre noe helt annet, svarer jeg at nei, det skal jeg ikke. jeg vil fremdeles jobbe for en bedre verden, men fra et annet perspektiv og en annen vinkel.

Alle kan nemlig gjøre sitt til å gjøre verden litt bedre og det kan dessuten vise seg å være lønnsomt!

1 kommentar