Månedlige arkiver: september 2011

SOSIALE MEDIER FORANDRER ALT

Posted on by
Svar

Jeg har i et tidligere blogginnlegg skrevet om de 10 grunnene til å ta samfunnsansvar på alvor. Summen av alle ti, er at det lønner seg. Men det finnes en grunn til: Det kan nemlig koste svært mye ikke å ta samfunnsansvar. Særlig i dagens digitale samfunn.

En undersøkelse utført av Cisco viser at mer enn 25% unge oppfatter facebook som viktigere enn venner. Mye tid brukes av mange på nettet. Mye har vært skrevet og sagt om hvordan bedrifter bør forholde seg til sosiale medier. Er det en viktig markedsføringskanal, vil vi miste omsetning og gå glipp av forretningsmuligheter ved ikke å følge med? Et søk på “sosiale medier og markedsføring” ga 512.000 treff. Et annet hyppig debattert tema er hvordan skal vi forholde oss til egne ansattes bruk av sosiale medier. Mange bedrifter er engstelige for effekten, skal vi nedlegge forbud, skal vi ha policy og kjøreregler, hva skjer hvis vi slipper dette løs og gir alle ”en stemme”?

Sosiale medier reiser også et tredje type spørsmål – risiko i forhold til overtramp og brudd på interessentert forventninger. Sosiale medier øker muligheten for enkeltpersoner og pressgrupper til å kjøre frem saker. I ”gamle dager” kunne bedrifter komme unna med alvorlige overtramp innenfor arbeidstakerrettigheter, miljøvern, utnyttelse av dyr og mennesker, korrupsjon og dårlig forbrukerbeskyttelse uten at det fikk store konsekvenser (med mindre man fikk en gravende journalist på nakken). Jo lenger unna det skjedde, jo mindre var risikoen for oppslag. Clouet var å ha kontroll på informasjonen og gode svar og kriseberedskapsplaner.

Hva om noen finner ut at denne jenta lager glass som selges i en norsk kjede?

Sånn er det ikke lenger. Verden har blitt mye mer gjennomsiktig og sosiale medier har demokratisert budskapsspredningen. Den arabiske våren og sosiale mediers rolle har vært mye debattert. Sist av Jonas Gahr Støre under en konferanse i forbindelse med FNs Årsmøte i New York.

Samme effekt har sosiale medier for frivillige organisasjoner og sivilt samfunn. Det er et faktum at mange bedrifter frykter avsløringer fra frivillige organisasjoner mer nå enn tidligere, fordi avsløringer kan løpe som ”ild i tørt gress” gjennom facebook, twitter, blogger, Youtube og andre medier. Den britiske avisen The Guardian skrev for en tid tilbake om hvordan Nike innrømmer at frykt for Greepeace satt fart i deres tiltak for å øke bærekraft i produksjon og prosesser.

Tilsvarende har enkeltpersoners tilgang til sosiale medier økt vår makt. Det er ikke uten risiko for arbeidstakere å ytre seg fritt og åpent på nettet om det man oppfatter som klanderverdige forhold hos arbeidsgiver, men folk som har sluttet, kan jo gjøre det og mye skadelig praksis kan avsløres. Enda mer påvirkning har forbrukere. Stormberg grunder og sosial media stjerne Steinar T Olsens høylydte klage på SAS-service i sosiale medier, er berømt. Det endte med at kommunikasjonsdirektøren i SAS til slutt gikk offentlig ut og svarte. Forrige uke ytret en illsint Fortauskanter seg hissig i sosiale medier om dårlig kundebehandling hos Papyrus.  Han benyttet seg av blogg, fordi det gir høy ranking på Google, og har i tillegg lagt inn omtale på Gule sider og på Kelkoo.

Slike hendelser kan ha ødeleggende effekt for tillit, omdømme og kundenes preferanse. Sosiale medier gir nemlig alle anledning til å ytre seg høylydt dersom man opplever brudd på skikk og bruk og hederlig oppførsel.

Da er det lett som selskap å miste kontrollen. 

Edelmann trust baromentert som ble presentert av Dinamo i fjor, viste at tilliten til næringslivet i Norge er temmelig frynsete. Bare 44% av de spurte sa de hadde tillit til norske bedrifter. Dette plasserte Norge på 9 plass på ”tillitsbarometeret”. Det er altså ikke så mye å gå på i utgangspunktet.

Hvis noen tror dette kan fikses ved å ha et aktivt forhold til omdømmebygging, tar de feil. Dette handler ikke om omdømme bygging. Det handler om respektabel ledelse, hederlig virksomhet – hvordan bedriften ser på seg selv som en del av samfunnet – samfunnsansvar.

Det er på tide for næringslivet å forholde seg proaktivt til disse utfordringene.  Om du som leder ikke tror nok på lønnsomheten og gehalten i de ti argumentene for samfunnsansvar som jeg snakket om tidligere, bør du i alle fall våkne opp fra tornerosesøvnen når det gjelder utfordringen fra sosiale medier:

  1. Ta aktivt grep, rydd opp, gjør samfunnsansvar til en integrert del av virksomheten din.
  2. Skap en kultur hvor det er selvsagt at alt man gjør og foretar seg tåler dagens lys.
  3. Gå gjennom alle prosesser og produkter med dette for øye og sørg for å skape en bedrift som er tvers igjennom hederlig – som er tilliten verdig.

Dette er eneste og sikreste måte å sikre kontroll og overlevelse på fremover.

Pen innpakning til besvær

Posted on by
Svar

Hvor ofte har jeg ikke irritert meg grenseløst over små duppeditter som er pakket inn i  store hardplast pakker som omtrent er umulig å få opp uten en solid saks? Etterpå fylles søpla opp med masse unødvendig plast, papir og isopor. Hvorfor driver produsenter med slikt fortsatt?

Energisparekontakt? Hva med ekstra energi som går med pga stor pakning og all søpla?

Grønn kontakt? Hva med ekstra energi som går med pga stor pakning og all søpla?

Det er faktisk et ganske godt spørsmål. Noe har selvsagt å gjøre med å beskytte produktet, men det er ikke alltid hele forklaringen, særlig ikke når innpakningen er kjempestor i forhold til produktet. Mulig de mener det er et fortrinn med store, flashy pakninger i kampen om kundenes kjøpekraft? Jeg har lest en undersøkelser fra USA som sier at mer enn havparten av forbrukerne vektlegger innpakningen ved valg av produkt.

For meg personlig funker det imidlertid motsatt. Jeg foretrekker å kjøpe produkter som ikke tar masse unødvendig plass på grunn av emballasjen, som ser ut som de er miljøvennlige, som er enkle å åpne opp og som ikke fyller opp søppelkassen og sorteringsboksene mine. Og stadig flere forbrukere tenker slik. Miljøbevisste forbrukere ønsker produkter uten mye unødvendig emballasje.

Det er flere grunner til å tenke seg om når det gjelder emballasje:

  1. Emballasje krever mye råvarer (olje, cellulose etc)
  2. Emballasje består ofte av skadelige/uønskede stoffer
  3. Emballasje øker transportkostnadene (pga økt vekt og volum)
  4. Emballasje belaster miljøet som avfall

Mye emballasje er en unødvendig belastning på miljøet. Det gjelder i produksjon, i transport, i lagring og ikke minst i forhold til avfall. Når det selges tusenvis av et produkt, betyr det mye og unødvendige råvarer, hundrevis av ekstra lastebillass og tonnevis med unødvendig søppel – i sum blir det faktisk ufattelige mengder.

Det er ikke nødvendig. Men, mer bærekraftig emballasje er avhengig av innovasjon, energistyring og materialvitenskap for å minimere de miljømessige konsekvensene av et produkt gjennom livssyklusen.

Emballasje og ompakking er involvert i de fleste trinn i de fleste produksjonskjeder, fra produkt design, prototyping, innkjøp, produksjon, distribusjon, forbruk og avfallshåndtering. Og jo flere deler som er i bruk i produksjon av et produkt og jo flere prosesser for å levere produktet, jo mer emballasje (og dermed miljømessig fotavtrykk) blir involvert.

Derfor blir det et viktig poeng at hele verdikjeden må involveres om man skal redusere et produkts negative innvirkning på miljøet. Jeg skrev i et tidligere innlegg om Walmart som gikk i dialog med sine produsenter for å redusere pakningsstørrelser og emballasje på en rekke produkter. Resultatet ble blant annet å selge konsentrerte vaskemidler i stedet for de tradisjonelle, hvor store mengder vann er tilsatt. En stor besparelse for naturen og for Walmart selv.

Det er god økonomi for en virksomhet å vurdere sin emballasjepraksis. Mange studier viser at industrien kan spare betydelige kostnader i sin logistikk. En studie utført av Accenture viser at forhandlerleddet alene kan spare inn tre til fem prosent i kostnader ved å satse på mer ”grønn emballasje”. Accenture snakker om to typer besparelser, de sorte (lavere kostnader) og de grønne (redusere miljøpåvirkning). Hvis dette gjelder i alle ledd i forsyningskjeden, vil man faktisk snakke om betydelig økt effektivitet, både grønn og sort..

Walmart snakker om de 7 Rer som må vurderes for å utvikle bærekraftig emballasje:

Remove Packaging, Reduce Packaging, Reuse Packaging , Renew(able), Recycle(able), Revenue (economic benefits), and  Read (education).

Repurpose: Pakning blir til vinstativ

I tillegg kan man jo ha ambisjoner om ”Repurpose”. Dvs at emballasjen får et nytt liv etter at produktet er tatt i bruk, som f eks denne vinesken, som blir et vinstativ (eksemplet er hentet fra Packagingdivas blogg):

At det å tenke bærkraftig også kan skape konkurransefortrinn, viser Puma med sin innovative skoeske. Gjennom sin ”Clever little bag” setter PUMA nye standarder og den nye innovative løsningen reduserer mengden avfall og CO2-utslipp som tradisjonell innpakning som sko-bokser og polyetylen poser genererer

Clever little bag

I sin ”Den uendelige liste” sier IKEA noe om hvordan de tenker i forhold til emballasje og avfallshåndtering når de utvikler produkter.

En studie utført for ”Grocery Manufacturers Association”(GMA) i USA av McKinsey, indikerte et potensial for å redusere emballasje med mer enn 1,1 millioner tonn i 2020. Mer enn 180 ulike tiltak ble identifisert og vurdert. Og potensialet er en reduksjonen på 19 prosent av selskapenes totale gjennomsnittlige emballasjevekt i USA!

Coca Cola sier at deres emballasjeprosjekt bare i 2009 reduserte emballasjvekten med 85 tonn, noe som gir en beregnet kostnadsbesparelse på mer enn $ 100 millioner.

Nå er et stort initiativ lansert i UK med Carlsberg, Nestlé Water og endel andre. Målet er å redusere emballasjeavfall, øke resirkuleringsgraden, øke bruk av resirkulert materiale i pakningene og også redusere forbrukernes avfall.

Dell har tilsvarende satt i gang et prosjekt for å redusere emballasje og beregner å spare 8 millioner USD, tilsvarende 9 millioner kilo emballasje innen 2012. Dell ønsket for eksempel å finne en grønnere og mer kostnadseffektiv måte å pakke inn sine datamaskiner ved å eliminere skum, bølgepapp og støpt papirmasse. Løsningen ble en bærekraftig bambus emballasje sertifisert av Forest Stewardship Council. Så langt har Dells arbeid redusert emballasje med mer enn 8.7 millioner pounds . Også en fordel for oss som kjøper produkter at det blir mindre kartong, bølgepap og isopor å forholde oss til.

Om man går lenger enn til bare å se på emballasjeløsninger, er det enda mer å hente. Dersom man også ser på produktets design og utførelse, kan emballasje- og transportkostnadene reduseres ytterligere. Tenk på hvor mye luft det er rundt mange produkter. En ting jeg lurer på, er hvorfor for eksempel tagliatelle-spagetti, eller bredbåndspagetti, ligger i delikate nøster i boksen? Det gjør jo esken så stor at den tar masse plass i kjøkkenskapet. En eske med 500 gram er temmelig stor. Tenk hvor mye ekstra plass det krever i transport og lagring, når det selges millioner i løpet av året! Hva om den ble solgt i rette stenger? Nøstene løser seg jo uansett opp når de kokes?

I en blogg fra Valuestreaming, listes det opp minst ti tiltak produsenter kan ta for å redusere belastning fra emballasje:

  1. Redusere/fjerne emballasje
  2. Øke bruk av fornybare eller gjenbrukbare materialer
  3. Optimalisere materialbruk, se etter muligheter for innovativ innpakning
  4. Bruke emballasje av lettere vekt
  5. Aktivt søke emballasje som inneholder mindre giftige eller skadelige stoffer.
  6. Se etter materialer som reduserer negative virkninger når de kastes (f.eks PET i stedet for PVC)
  7. Bruke materialer som er fra sertifisert, ansvarlig skogbruk
  8. Produktinnovasjon som krever mindre emballasje
  9. Redusere kostnadene forbundet med emballasje (dvs., logistikk, lagring, avhending, etc.)
  10. Redusere CO2-utslipp gjennom redusert transport

Dette er vinn-vinn. For miljøet, for produsentene, for leverandørene og for forbrukerne.

Dessverre er ikke vi forbrukere på kravsiden i forhold til produsenter når det gjelder mer bærekraftige produkter. Hvor opptatt er vi egentlig av at produktene ikke skader miljø direkte eller indirekte. Er vi villige til å kjøpe refill i stedet for å kjøpe syltetøyet i glass? Hvorfor ikke blande ut juice i vann selv når vi kjøper juide fra konsentrat? Trekkes vi naturlig mot kremer hvor krukken selges i en pappeske? Synes vi det ser ut som om vi får mer for pengene når pakningen er stor, i stedet for å kjøpe konsentrat – eller rett tagliatelle?

En stor del av jobben går på å utdanne forbrukerne til å forstå og foretrekke gode løsninger.

I mellomtiden får vi håpe at muligheten for betydelige kostnadsbesparelser for produsent og forhandler gjør at de går foran og presser oss forbrukere til å velge mer fornuftige løsninger. Det har i hvert fall miljøet svært godt av.

Linker:

Mye inspirasjon og eksmpler i dette innlegget er hentet fra en sak på Valuestreaming.

Grønn hverdag: http://www.gronnhverdag.no/nor

Sustainable Packaging Coalition: http://www.sustainablepackaging.org/default.aspx

Greener Package: http://www.greenerpackage.com/

Sustainable Packaging Alliance: http://www.sustainablepack.org/default.aspx

Sustainable Biomaterials Collaborative http://www.sustainablebiomaterials.org

Reusable Packaging Association: http://reusables.org/

Hvorfor samfunnsansvar gjør det enklere å få tilgang på kapital

Posted on by
Svar

Siden Milton Friedmans artikkel i New York Times Magazine i 1970, hvor han påsto at bedriftenes eneste ansvar var å tjene penger, og at fokus på samfunnsansvar var en avsporing som ville bidra til det motsatte, har det vært gjennomført over 300 studier, artikler og rapporter som tyder på at det ikke er en motsetning. Tvert i mot; de fleste studier viser en positiv sammenheng mellom samfunnsansvar, økonomiske resultater og verdiutvikling.

Nå har forskere ved Harvard utført en studie hvor de ser på koblingen mellom samfunnsansvar og kapitalkostnader. Studien, Corporate Social Responsibility and access toFinance, viser at CSR kan gjøre det lettere for bedrifter å sikre finansiering for nye prosjekter. Forskningen ble utført av George Serafeim og Beiting Cheng ved Harvard Business School og Ioannis Ioannou fra London Business School.

I sammendraget fra studien sies det:  ”Jo bedre en bedrift tar samfunnsansvar, jo færre kapitalbegrensninger vil den møte. Godt samfunnsansvarsarbeid er et resultat av bedre engasjement og dialog med interessenter, som igjen reduserer sannsynligheten for opportunistisk atferd som presser ledere til å vedta uhensiktsmessige strategier. Samfunnsansvar gir dermed en mer effektiv form for samhandling med viktige interessenter. Bedrifter med godt samfunnansvar rapporterer i større grad sine samfunnsansvarsaktiviteter, og har dermed større åpenhet (transparens). Høyere nivåer av transparens reduserer frykten hos potensielle investorer, noe som øker deres sannsynlighet for å investere.”

Studien er grundig. Forskerne har sett på over 113 kilder og studier, den inneholder åtte sider med tabeller og paneler, fire sider med vedlegg og 23 fotnoter. Forfatterne tok hensyn til bransjer, land, neoklassiske økonomiske forutsetninger, informasjonsmessige asymmetrier, markeds  friksjoner, valuta justeringer med mer. Argumentene og analyse er overbevisende.

I et mer anstrengt og urolig kapitalmarked, er det altså gode grunner for å øke satsning på samfunnsansvar. Det kan lønne seg!

Mote er ikke bare vakkert

Posted on by
Svar

Det er vanskelig å være forbruker når man ønsker å opptre etisk. Er skoene jeg bruker laget under trygge forhold? Er den billige kjolen sydd av barn? Er bomullen dyrket forsvarlig, eller er frøene genmodifisert eller befruktet manuelt av små barnehender?

Moteindustrien er utrolig kompleks.  Omtrent alle mennesker på hele kloden har et forhold til den. Dette er en kjempeindustri. 80% av alle klær eksporteres til i-land i følge WTO.

Tekstilindustrien har i årevis vokst seg stor og rik på produksjon i lavkostland hvor arbeiderne knapt har fått lønn for strevet, barn har vært sysselsatt og hvor arbeidsforholdene ellers har vært svært dårlige. Mye er rettet opp, og barnearbeid forekommer nok i mindre grad i produksjonen av kjente merker som selges her hjemme. Mange kjeder sier at de følger minimumslønnen i det aktuelle landet. Problemet er bare at minimumslønnen i mange land ikke er tilstrekkelig for å overleve. Alle må få en lønn det går an å leve av, en såkalt levelønn. Når lønningene nå har økt i Kina, ser produsentene på nye land hvor lønningene er lavere, mer og mer produksjon flyttes til Bangladesh, Kambodsja, Vietnam osv.

Kompleksiteten og omfanget av industrien gir enorme konsekvenser sosialt, miljømessig og økonomisk for veldig mange. Det gjør det selvsagt også komplekst og utfordrende å være aktør i bransjen.  Men når dette er sagt, gjør dette også at bransjen har et stort potensial for å bidra til positive forbedringer.

Det er gledelig å se mange av de tiltakene som blir gjort internasjonalt for å gjøre produktene mer bærekraftige. Men også her hjemme gjøres det mye for å sikre at produksjonen ikke skader miljø, mennesker og samfunn. Varnergruppen f eks v/CUBUS, Stormberg, Eurosko, gjør mye, ja selv H&M er faktisk ansvarlige på de fleste områder.

Initiativ for Etisk Handel er forøvrig en god pådriver og støttespiller for virksomheter i dette arbeidet. Mange har arbeidet systematisk og grunding med forbedringer i råvareproduksjon, arbeidsforhold for ansatte på fabrikkene. Internasjonalt jobbes det nå for resirkulering av klesfibre. Noen kjeder har også gått i seg selv i forhold til hvordan de markedsfører produkter og skaper falske idealer og dermed negative selvbilder hos forbrukerne. Det er likevel fremdeles mye å ta tak i for mange.

Det gjør det ikke lett å være etisk forbruker.  Derfor må forbrukere øke kravene og stemme med lommeboka for å oppmuntre til mer etisk mote, og vi må støtte organisasjoner som er vaktbikkje på området.